Skriftleg spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1389 (2008-2009)
Innlevert: 19.06.2009
Sendt: 22.06.2009
Svart på: 01.07.2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Rolf Terje Klungland (A)

Spørsmål

Rolf Terje Klungland (A): Hvilke stortingsvedtak, fullmakt eller mandat, er det statsråden legger til grunn når hun mener at saken om sovevogn til Kristiansand avgjøres i Regjeringen og hvem er det i Regjeringen fra Arbeiderpartiet som har ansvar for sovevogntilbudet til og fra Kristiansand?

Grunngiving

Stortinget vedtok i behandlingen av budsjett-innst. S. I (2007 - 2008) at det skulle gjeninnføres sovevogntilbud til og fra Kristiansand. På tross av bevilgningsvedtak, gjentatte kontakter med departementet, spørsmål og innlegg i Stortingssalen, har sovevogntilbudet ennå ikke blitt opprettet. Siste gang saken var oppe i Stortinget var 11. juni 2009. Der uttalte statsråden:

"Det var et sterkt innlegg om nattog til Kristiansand. Eg vil berre slå fast at eg har stor respekt for stortinget, og følgjer opp Stortingets vedtak. Saka ligg i regjeringa og vil verte avgjord i regjeringa. Representanten som var så skarp. kan snakke med sine partifellar i regjeringa og slik vere med og syte for at saka vert avgjord som ho skal. Men eg følgjer opp det som stortinget har pålagt."

Jeg ber statsråden om en klargjøring fra statsrådens side om hennes påstand om at regjeringen kan avgjøre om et Stortingsvedtak skal gjennomføres eller ikke. Jeg ber også om å få klargjort hvem det er fra Arbeiderpartiet i regjering som har ansvar for at tilbudet opprettes eller ikke, da jeg ikke kjenner til at mine partikollegaer i regjeringen har ansvar for samferdselsspørsmål.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: La meg først slå fast at jeg som samferdselsminister har ansvaret for jernbanesektoren. Jeg tillater meg her også å utdype saken for å sette mitt svar i en kontekst.
Etter forslag fra regjeringspartienes medlemmer i Finanskomiteen vedtok Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 2008:

”Å styrkje satsinga på jernbane med […] 3 mill. kroner til å gjeninnføre nattvogn frå Kristiansand.”

Det går i dag nattog mellom Stavanger og Oslo via Kristiansand. Nattoget fra Stavanger kommer til Kristiansand kl. 01.40 og går videre til Oslo S kl. 02.15. Å ha en egen sovevogn i Kristiansand ville innebære at de reisende fra Kristiansand kunne legge seg i en egen sovevogn et par timer før selve nattoget kommer til Kristiansand stasjon og at sovevognen deretter blir hektet på toget før det kjører videre. Tilsvarande at en egen sovevogn på nattoget fra Oslo blir hektet av toget når det kommer til Kristiansand kl. 03.54. Kristiansand, Mo i Rana og Mosjøen hadde egne sovevogner før omleggingen av nattogdriften i 2006.
Samferdselsdepartementet arbeidet aktivt for å følge opp Stortingets vedtak og orienterte om prosessen så langt denne var kommet, i St. prp. nr. 1 (2008 – 2009). Der stadfestes det også at departementet vil komme tilbake med en orientering for Stortinget så snart grunnlaget fra NSB er mottatt og vurdert.
Som det fremgår av St. prp. nr. 1 ( 2008 – 2009) har departementet i tråd med den gjeldende trafikkavtalen mellom Samferdselsdepartementet og NSB, sendt NSB en formell bestilling der det bes om et pristilbud som grunnlag for forhandling om innføring av sovevogn i Kristiansand. NSB har på denne bakgrunn sendt ut en formell forespørsel til europeiske materielleiere om leie av sovevognmateriell. I NSBs forespørsel har selskapet lagt til grunn at materiellet må kunne kjøre på norsk infrastruktur, eventuelt med enkle tilpasninger så det kan komme raskt i produksjon. Forespørselen har vært generell og åpen for å få avdekket hva som finnes av tilgjengelig materiell. NSB har også vurdert anskaffelse av nye sovevogner, ombygging av eksisterende sittevogner til sovevogner, samt andre alternativer som kan gjøre nattogtilbudet til og fra Kristiansand mer attraktivt for kundene.
Samferdselsdepartementet har i tillegg også engasjert jernbanefaglige rådgivere for å få en nøytral vurdering av om det finnes tilgjengelig sovevognsmateriell som kan benyttes i tillegg til NSBs eksisterende sovevogsmateriell i nattogdriften på Sørlandsbanen. Rådgiverne har i tillegg gjennomgått NSBs vurderinger for å kvalitetssikre den informasjonen som har fremkommet.
Resultatene fra samtlige undersøkelser viser at sovevognsmarkedet i Europa er svært begrenset. Etterspørselen etter nytt sovevognsmateriell er liten og det er få produsenter av nye sovevogner. Anslagsvis vil de årlige kostnadene knyttet til nytt sovevognsmateriell kunne beløpe seg til 16-21 millioner kroner. Anslagene forutsetter at det lar seg gjøre kun å kjøpe inn en serie på to sovevogner, noe som er beheftet med usikkerhet.
På nåværende tidspunkt kjenner verken NSB eller de jernbanefaglige rådgiverne til at det er ledig sovevognsmateriell av tilsvarende kvalitet som dagens sovevogner som er mulig å leie inn. Undersøkelsene har avdekket muligheter for at NSB kan leie svært gammelt sovevognsmateriell. Materiellet vil imidlertid kreve til dels omfattende oppgraderinger for å kunne brukes i NSBs sovevognsdrift. På grunn av materielles høye alder og ukjente tekniske tilstand er det knyttet usikkerhet både til størrelsen på oppgraderingskostnadene samt hvor mye som vil kreves for om mulig å få vognene godkjent.
Det alternativet som ble vurdert å være det beste å gå videre med, er derfor å bygge om NSBs eksisterende B5 sittevogner. Dette er teoretisk mulig, men NSB har aldri gjort noe tilsvarende tidligere og viser derfor til flere usikkerhetsmomenter ift teknisk gjennomføring. Blant annet er dagens sovevogner bredere og lengre enn B5, noe som påvirker hvilke tekniske løsninger som er mulig å få til (kortere seng eller smalere gang samt færre kupeer er noen stikkord). Koblingene til B5-vognene må også bygges om for å kunne kobles på eksisterende natttogvogner.
NSB estimerer at en ombygging av 2 stk B5 vil innebære et økt offentlig kjøpsbehov per år over 7 år på om lag 10-14 millioner kroner, og tidligst være mulig å sette i drift i løpet av 2011. Beregningene er basert på at materiellet skal ha samme levetid som resten av sovevognsmateriellet og det totale kjøpsbehovet beløper seg da til mellom 70-98 millioner kroner.
Nattogtilbudet på strekningen Oslo – Stavanger koster om lag 24 millioner kroner per år. Dette tilsvarer at staten betaler om lag 350 kroner per reise når en ser hele strekningen under ett. Ved innføring av egen sovevogn i Kristiansand, tilsvarer det økte kjøpsbehovet (10-14 mill kr per år) at staten bevilger mellom 1.400 – 2.000 kroner ekstra per sovereise dersom antall reisende som benytter seg av sovevognstilbudet til og fra Kristiansand øker til samme nivå som det var i det siste året Kristiansand hadde egen nattogsvogn. Ifølge siste rapporterte tall fra NSB bruker i dag i gjennomsnitt 3 kunder dagens sovevognstilbud fra Kristiansand til Oslo og 1 passasjer tilbudet fra Oslo til Kristiansand, noe som tilsvarer at staten bevilger mellom 7.000- 10.000 kroner ekstra per sovereise.
Oppsummert viser kartlegginger og undersøkelser NSB og de jernbanefaglige rådgiverne har gjennomført, at på det nåværende tidspunkt ikke er mulig å gjeninnføre sovevogn fra Kristiansand for 3 millioner kroner årlig. Kostnadsanslagene for både nyanskaffelse, leie og ombygging av sittevogner til sovevogner viser minimum en tredobling av de årlige kostnadene i forhold til det vedtatte årlige beløpet på 3 millioner kroner.
I mitt svar i muntlig spørretime 19/11-2008 orienterte jeg om fakta i saken; våre undersøkelser viser at bevilgningen på 3 millioner kroner på langt nær er tilstrekkelig til å kunne gjeninnføre sovevogn i Kristiansand. Under forutsetning av at Stortinget med denne kunnskapen ønsket å bevilge mer midler for å få på plass ordningen med sovevogn i Kristiansand, var det da min tilrådning at departementet innledet forhandlinger med NSB om ombygging av to B5-sittevogner til sovevogner med siktemål om implementering av tilbudet fra 2011. Jeg presiserte også at gjeldende trafikkavtale mellom departementet og NSB utløper i 2010 og staten må derfor også inngå en egen avtale om dette tilbudet slik at avtaleforholdene er regulert mellom partene.
Siden fakta tilsier at det ikke er mulig å kunne følge opp stortingsvedtaket innenfor en vedtatt bevilgning på 3 millioner kroner per år, har jeg funnet det naturlig å ta saken opp i regjeringen for å drøfte hvordan foreliggende stortingsvedtak skal følges opp og om det skal fremmes et nytt forslag for Stortinget. Som kjent, er det kun Stortinget som kan oppheve sine egne vedtak.