Skriftleg spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1443 (2008-2009)
Innlevert: 30.06.2009
Sendt: 30.06.2009
Svart på: 09.07.2009 av justisminister Knut Storberget

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Det har i følge politiet i Oslo de siste 3 årene vært etterforsket 41 overfallsvoldtekter. Tallene viser at samtlige av de 41 anmeldte voldtektene er begått av ikke-vestlige innvandrere. Politiet i Oslo regner med at det årlig finner flere tusen voldtekter i Oslo, men kun et fåtall av disse blir anmeldt.
Har justisministeren oversikt over hvor mange overfallsvoldtekter som har skjedd i Drammen kommune de siste 3 årene, og hvorav hvor mange av dem som er begått av ikke-vestlige innvandrere?

Grunngiving

I følge Hanne Kristin Rohde, leder av oslopolitiets vold - og sedelighetsseksjon, er gjerningsmennene som begår overfallsvoldtekter enten traumatiserte og psykisk skadde eller kommer fra en kulturell bakgrunn der vold mot kvinner er utbredt og man har et helt annet kvinnesyn enn det man har i Norge.
Vi vet også fra det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalgets sin rapport at det begås mellom 8.000 og 16.000 voldtekter og voldtektsforsøk hvert år.
Politiet regner med at flere tusen voldtas i Oslo hvert år, men at bare 161 av dem anmeldte voldtekten i 2007. Oslo-politiets tall viser dessuten at flere enn hvert fjerde offer venter mer enn en måned med å anmelde voldtekten. Halvparten av disse venter mer enn et år før de går til politiet.
Undertegnede sitter på tall som viser at det siden 1. januar 2006 har blitt etterforsket 95 forhold relatert til voldtektssaker i Søndre Buskerud politidistrikt.
Imidlertid kommer det ikke klart frem hvor mange disse som har skjedd i Drammen kommune, hvor mange av disse som er overfallsvoldtekter og om hvor mange av disse som er begått av ikke-vestlig innvandrer.
Det kan derfor være interessant å få tall på dette, og hvor de ulike overfallsvoldtektene har skjedd innenfor Søndre Buskerud politidistrikt.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Seksuelle overgrep er svært alvorlige kriminelle handlinger som skal gis høy prioritet hos politiet og i rettsapparatet, uavhengig av hvor den finner sted eller hvem som er antatt gjerningsperson.
I begrepet ”overfallsvoldtekter” ligger voldtekter som skjer ute i det åpne rom (gater, parker og lignende), og hvor det ikke er noen nær relasjon mellom offer og gjerningsmann.
Det alt overveiende antall voldtektssaker som meldes og etterforskes, er ikke av typen ”overfallsvoldtekter”. De aller fleste er voldtekter hvor det er en klar relasjon mellom gjerningsmann og offer, og som således ofte også kan henføres under begrepet ”vold i nære relasjoner”.
Jeg er gjennom Politidirektoratet gjort kjent med at tall fra Drammen politistasjon, som etterforsker sakene innenfor Drammen by, viser at politiet siden 1. januar 2006 har mottatt anmeldelser og etterforsket 6 ”overfallsvoldtekter”. Av disse 6 er to ferdig etterforsket og avgjort med ubetingede fengselsdommer og erstatning. Begge gjerningsmenn er født i Litauen og er litauiske statsborgere.
Fire saker er fortsatt under etterforskning. Den siktede i den ene av disse sakene er født i Albania, men er norsk statsborger. Den siktede i den andre er født i Norge, og er norsk statsborger. I tillegg er det to saker med èn siktet, som er fra Kosovo, og har statsborgerskap der.
Jeg vil imidlertid advare mot å trekke bastante konklusjoner med utgangspunkt i tallene fra Oslo politidistrikt og (Drammen). Primært fordi mørketallene i voldtektssaker er så vidt høye at vi kun har kjennskap til en liten del av det totale antallet saker. I voldtektsutvalgets utredning (NOU 2008:4 ”Fra ord til handling”) anslås det at det totale antallet voldtekter som begås i Norge i løpet av et år ligger et sted mellom 8.000 og 16.000. Det tilsier at noe rundt 90 % av alle voldtekter og voldtektsforsøk aldri kommer til politiets kjennskap.
En viktig grunn til at mørketallene er store er at svært mange av voldtektene foregår i nære relasjoner. Anmeldelseshyppigheten varierer med hvor tett relasjonen det er mellom offer og overgriper. Jo nærmere offer og overgriper står hverandre, desto lavere er sannsynligheten for anmeldelse. I tilfeller der fornærmede har en følelsesmessig relasjon til overgriperen, som ved voldtekt i samliv eller ved slektskap, vil fornærmede ofte ikke ønske å anmelde overhodet.
Seksuelle overgrep er et høyt prioritert område og jeg følger nå opp Voldtektsutvalgets forslag og etablerer et miljø bestående av fire etterforskere ved KRIPOS i løpet av 2. halvår 2009. Dette vil bidra til at politiets arbeid med denne type saker styrkes ytterligere.
I tillegg kan jeg opplyse om at Riksadvokaten våren 2009 har gjennomført et fagseminar for politi og påtalemyndighet om bevisvurdering og aktorering i voldtektssaker. I tillegg vil en nasjonal tilgjengelig elektronisk dreiebok for etterforskning i voldtektssaker foreligge i løpet av sommeren 2009.