Dokument nr. 15:1473 (2008-2009) Innlevert: 20.08.2009 Sendt: 20.08.2009 Svart på: 28.08.2009 av finansminister Kristin Halvorsen
Bård Hoksrud (FrP): I forbindelse med finanskrisen opplever enkelte aksjeselskaper at de ikke får utbetalt vedtatt utbytte til aksjonærene. Siden krav på utbytte er å anse som en fordring fra aksjonæren mot selskapet, må personer som faller innenfor den såkalte aksjonærmodellen skatte 28 % av penger de ikke har mottatt. Mener statsråden at det er rimelig at firkantete skatteregler kan føre til at folk går personlig konkurs?
Kristin Halvorsen: Aksjeutbytte er som kjent skattepliktig for personlige aksjonærer, for den del som overstiger det individuelle skjermingsfradraget som hver aksjonær har. Hovedregelen i skattelovgivningen er at skatteplikten for inntekter tidfestes etter realisasjonsprinsippet. Det vil si at inntektene tas til beskatning i det inntektsåret skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen. Det har ikke betydning når skattyteren faktisk får utbetalt beløpet eller får tilgang til ytelsen. Et viktig unntak fra hovedregelen gjelder for arbeidsinntekter, pensjonsinntekter og lignende. Slike inntekter tidfestes etter kontantprinsippet. Det vil si at inntekten skattlegges det året beløpet faktisk utbetales.Utbytte følger hovedregelen i skatteloven og tidfestes etter realisasjonsprinsippet. Det avgjørende for tidfestingen er derfor når aksjonæren får en ubetinget rett til utbyttet, ikke når utbyttet faktisk utbetales (kontantprinsippet). Etter aksjelovgivningen må utbytte vedtas på selskapets generalforsamling. Ordinær generalforsamling skal avholdes innen seks måneder etter utgangen av regnskapsåret, som normalt tilsvarer kalenderåret. Utbetalingsdagen skal ikke settes senere enn seks måneder etter beslutningen om utbytte. Beslutningen om utdeling og faktisk utbetaling av utbytte, vil derfor normalt skje i samme inntektsår. Aksjonærene får imidlertid en ubetinget rett til utbyttet når det er vedtatt på generalforsamlingen. Det innebærer at lovlig besluttet utbytte skal tas til inntekt og skattlegges i beslutningsåret selv om utbytte først skulle kommer til utbetaling senere år. Aksjonærenes krav på utbytte må fra beslutningstidspunktet betraktes som en fordring på selskapet. Den mulige risiko for at selskapet ikke makter utbetaling ved forfall, er det aksjonæren selv som må bære.Var utbyttebeslutningen ulovlig på grunn av for svak økonomi i selskapet allerede da, vil det ikke være grunnlag for beskatning utløst av beslutningen.Hvis etterfølgende inntreden av økonomisk svikt i selskapet leder til konkurs eller likvidasjon med tap av utbyttefordringen, oppstår spørsmål om fradragsrett for tapet. Slike tap faller ikke inn under den alminnelige fradragsretten for tap på aksjer. Men vi har særregler i skatteloven om visse typer fordringstap. Skatteloven § 9-3 første ledd bokstav c nr. 3, sammenholdt med § 9-4, vil kunne gi slik fradragsrett for tap på fordring, så langt fordringen gjelder den skattepliktige del av et utbytte. De nærmere vilkår her går jeg ikke inn på. I de mer sjeldne tilfeller hvor aksjene og utbyttefordringen anses som eiendeler i aksjonærens personlige næringsvirksomhet, kan for øvrig skattereglene om tap i næring lede til en mer generell fradragsrett.