Grunngiving

Høgskoler og universiteter har i dag for dårlige rammevilkår for å drive høyere utdanning desentralisert. En er i dag vitne til en sterk urbanisering av kompetanse, fortrinnsvis til de største byene. De mindre byene uten et godt fungerende høyskoletilbud blir tapere i kampen om kompetansen og fremtidige arbeidsplasser. Høyere utdanning er positivt:
-For den enkeltes personlige utvikling
-For å sikre distriktet tilgang på kvalifisert arbeidskraft.
-For å sikre ungdommen et valgalternativ
-For å sikre de bofaste tilgang på etter- og videreutdanning.

I tillegg bidrar høyere utdanningsmiljø til:
-Kompetansemiljø som kan gi knoppskytinger innen forskning
-Kompetansemiljø som kan gi knoppskyting innen bedriftsetableringer
-Statlige kompetansearbeidsplasser
-Et arbeidsmarked med bredde og variasjon.

I Kristiansund gir de få tilbudene som er på plass et kjærkomment tilskudd av ungdom i tillegg til at distriktet får tilgang på kvalifisert arbeidskraft innen de områdene som det gis tilbud i. Men Høgskolesenteret i Kristiansund er likevel ikke et kompetansemiljø som har kraft til å dra kompetansearbeidsplasser til regionen og heller ikke forskingsmiljø. Dette til tross for at Kristiansund har en meget viktig posisjon innen petroleumsvirksomheten i Norskehavet.
Det er sterkt ønskelig at Høgskolen i Kristiansund får en egen post på statsbudsjettet. Et eksempel her er Finnsnes.
Tilgang på høyere utdanning er et av de viktigste virkemidlene i regional utvikling. Det er derfor et paradoks at politikken for dette kun bestemmes av Kunnskapsdepartementet. Derfor er det jeg ønsker kommunalministerens engasjement for å tilrettelegge for høgskoleutdanning i Kristiansund.
Dette er grunnleggende viktig distriktspolitikk og avgjørende for å få sterke regioner med Kristiansund som motor i utviklingen på Nordmøre.