Skriftleg spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1528 (2008-2009)
Innlevert: 03.09.2009
Sendt: 04.09.2009
Svart på: 11.09.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Torskeoppdrett er et satsingsområde. Det brukes store ressurser på å gjøre dette til en økonomisk bærekraftig distriktsnæring. Et slikt prosjekt er LYSTORSK, igangsatt etter initiativ fra Havforskningsinstituttet og godkjent av Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Skatt Vest har i etterkant underkjent mesteparten av fradragene under SkatteFunn, og krever tilbakebetalt 1,8 mill. kroner.
Vil Regjeringen presisere overfor Skatteetaten hvilke kostnader som skal ansees fradragsberettiget for slike prosjekter slik at denne saken blir løst?

Grunngiving

Torskeoppdrettsselskapene Havlandet Marinfisk Russenes AS og Havlandet Marinfisk Fanevik AS ble i mars 2008 varslet om at nåværende Skatt Vest vurderte å redusere grunnlaget for skattefradrag med betydelige beløp.
Fradragene var krevd på bakgrunn av kostnader som var tilknyttet godkjente FOU-prosjekter, som i betydelig grad var initiert av forskningsmiljøet rundt torskeoppdrettsnæringen. Prosjektene skulle løse viktige utfordringer i forhold til å oppnå lønnsom drift.
I juli 2008 ble det truffet vedtak relativt likelydende med varslene og nå foreligger det utkast til vedtak i Skatteklagenemnda fra Skatt Vest hvor det fastholdes at fradragsgrunnlaget skal reduseres med totalt 8,9 mill. kroner. Effekten av dette er en mulig tilbakebetaling av 1,8 mill. kroner av i alt ca. 2,5 mill. kroner som tilskudd fra SkatteFunn.
Skatt Vests standpunkt vil få store prinsipielle og praktiske konsekvenser for SkatteFunn-ordningen, og innebærer at skatteytere ikke kan regne med at kostnader direkte tilknyttet SkatteFunn-prosjekter nødvendigvis blir godkjent som fradragsgrunnlag.
Tre andre selskaper tilknyttet prosjektet LYSTORSK er blant annet varslet om tilsvarende endringer og tilbakebetaling av tilskudd. Disse sakene er stillet i bero i påvente av en prinsipiell avklaring.
Alle de aktuelle sakene knytter seg til prosjekter godkjent som FoU prosjekter av Norges Forskningsråd, noe som innebærer at prosjektene ikke har karakter av løpende drift, jf. skattelovforskriften § 16-40-2 annet ledd bokstav a.
Problemstillingen dreier seg om kostnader som er direkte tilknyttet et forsknings- og utviklingsprosjekt likevel ikke kan tas med hvis det er tale om kostnader som etter sin art er en del av den aktuelle virksomhetens ordinære drift.
Torskeoppdrett er i en startfase og har ikke oppnådd lønnsomhet. Prosjekter av typen LYSTORSK innebærer både oppdrett av torsk og forskning på ulike virkemidler for å få denne til å bli økonomisk regningssvarende.
Det vil være en kraftig vingeklipping av SkatteFunn-ordningen om Skatteetaten legger til grunn en praksis hvor fradragsgrunnlaget ikke omfatter de faktiske utgifter som påløper i forbindelse med slik FoU-virksomhet, inkludert utgifter til smolt, anlegg, fôr osv når dette er direkte knyttet til det godkjente FoU-prosjektet.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Saken vedrørende LYSTORSK-prosjektet, som det vises til i din henvendelse, er til behandling hos Skatteklagenemda, og er ikke endelig avgjort. Det er også mulig at saken senere vil komme for rettsapparatet. Jeg finner ikke å kunne kommentere denne konkrete saken, men vil gi noen mer generelle kommentarer knyttet til den problemstillingen representanten Hansen reiser.
Skattefunnordningen gir støtte til forskning og utvikling (FoU) i bedriftenes egen regi. Det er en rettighetsbasert skattefradragsordning uten noen budsjettmessig begrensing. Dette innebærer at alle prosjekter som tilfredsstiller lov og forskrift gir rett til skattefradrag for forskningsrelevante kostnader i prosjektet (FoU-fradrag) Dette skattefradraget kommer i tillegg til den ordinære føring av inntektsfradrag ved beregningen av bedriftens nettoinntekt.
Det er bedriftene selv som velger ut prosjektene. Krav om FoU-fradrag fremmes sammen med innlevering av foretakets selvangivelse. Ligningsmyndighetene, eventuelt domstolene i siste instans, avgjør om kostnadene inngår i beregningsgrunnlaget for fradraget. Regelverket er forankret i skatteloven med tilhørende forskrift. Fradrag gis med inntil 20 prosent av kostnadene til prosjektet, begrenset oppad til hhv. 4 og 8 millioner kroner pr. år (fra og med inntektsåret 2009 5,5 og 11 millioner kroner) for hhv. egenutført og innkjøpt FoU. Når virksomheten ikke er i skatteposisjon, utbetales tilsvarende hva skattefradraget ville utgjort.
Administrasjonen av ordningen er todelt. Norges forskningsråd vurderer FoU- innholdet i prosjektene og avgjør søknader etter ordningen, mens det tilligger ligningsmyndighetene å kontrollere om kostnadene faktisk er påløpt og om disse knytter seg til det godkjente prosjektet.
Etter regelverket behandles klager over spørsmål om godkjenning av om det foreligger et forskningsprosjekt av et særskilt klageorgan, mens klager over avgjørelser fattet av ligningsmyndighetene følger reglene i ligningsloven. På samme måte som ved ordinær ligningsbehandling innebærer dette at fradraget kan bli gjenstand for endring i ettertid. Det kan derfor være knyttet usikkerhet til størrelsen av fradraget inntil dette er endelig avgjort. Forut for dette kan fradraget da ha blitt gitt basert på kravet eller påstanden fra de ansvarlige for prosjektet, uten nærmere vurdering fra ligningsmyndighetene.
Når Forskningsrådet godkjenner FoU- prosjekter til Skattefunn, sendes det ut et godkjenningsbrev. I dette brevet benytter Forskningsrådet rutinemessig følgende tekst:

”For ordens skyld understreker vi at Forskningsrådets godkjenning ikke gjelder kostnadsrammen, hvilke kostnader som inngår, eller om søker faller innenfor ordningen. Disse forholdene vurderes og avgjøres av ligningsmyndighetene basert på det revisorbekreftede vedlegg til selvangivelsen. (Rev. Forskriftens § 16-40-9 Kompetanseforhold og klageadgang).”

Mottakere av støtte etter Skattefunnordningen har dermed allerede ved godkjenningen fått varsel om at ligningsmyndighetene vil kunne foreta endringer selv om Forskningsrådet har godkjent FoU- prosjektet. Dette innebærer ikke at skatteetaten overprøver Forskningsrådets vurderinger av hva som er FoU. Usikkerheten knyttet til endelig godkjenning av kostnadene som støttemottakeren står overfor er en direkte konsekvens av at ordningen er lagt til skattesystemet. Ved at ordningen er hjemlet i skatteloven, må skatteetaten for det første vurdere om kostnadene berettiger til inntektsfradrag etter loven. Videre må etaten vurdere hvilke av disse kostnadene som er direkte knyttet til det aktuelle FoU prosjektet, og som derfor berettiger til FoU-fradrag i tillegg til inntektsfradraget.
Av forarbeidene til skatteloven framgår det klart at kostnader til ordinær drift av virksomheten faller utenfor ordningen. En uttømmende regulering av hvilke kostnader som kan inngå i FoU-fradraget vil neppe være mulig. Jeg viser her til at ordningen omfatter alle typer næringer og gir støtte til en mengde ulike prosjekter.
Grensespørsmål mellom drift og FoU-aktivitet kan oppstå i mange relasjoner, og må i stor grad bedømmes konkret. Dette gjelder også tilfeller der tidligere etablerte produksjonsmidler, råvarer og andre innsatsfaktorer fortsatt brukes i produksjonen, men med tillegg av klart FoU-preget, eksperimentell innsats for forbedring av produksjonsmetodene. Den ordinære, etablerte kostnadsprofil for fortsatt produksjon kan vanskelig regnes like med de særlige FoU-kostnader, så lenge denne profilen har et sterkt preg av fortsatte driftskostnader.