Skriftleg spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1562 (2008-2009)
Innlevert: 09.09.2009
Sendt: 10.09.2009
Svart på: 15.09.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Vil Miljø- og utviklingsministeren gjennomføre strakstiltak for å forhindre full stopp i mottak av bilvrak til opphugging, noe som spesielt rammer de mest spredtbygde strøk av landet?

Grunngiving

Landets bilopphuggere har gjennom mange år fått et statlig tilskudd for å utføre jobben med sanering av gamle bilvrak. I 2006 utgjorde dette tilskuddet 631,- kr pr bil. Fra 01.01.2007 forsvant imidlertid dette tilskuddet, og nå truer manglende økonomisk dekning det som i mange år var Europas mest effektive returordning. Fra 01.01.2007 skulle en avtale mellom bilprodusentene og selskapet Autoretur sikre en videreføring av returordningen, dette fungerer imidlertid ikke, og indre bilopprettere i Trøndelag taper nå anslagsvis 500,- kr for hver bil de tar imot.
Mange mottak i Trøndelag og Nordland har nå sluttet å ta imot bilvrak. Dette medfører at mange bilvrak på nytt vil havne rundt omkring i naturen, med den forurensing det medfører.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Med virkning fra 1. januar 2007 ble det innført et produsentansvar for utvalgte grupper kjøretøyer, herunder alle personbiler. Etter forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) plikter alle produsenter og importører av de omfattede kjøretøygruppene å sørge for miljømessig forsvarlig innsamling og behandling av kasserte kjøretøyer. Plikten skal oppfylles gjennom å tilhøre et retursystem, og dette skal godkjennes av Statens forurensningstilsyn (SFT). Et av vilkårene for godkjenning er at retursystemet skal ha god geografisk tilgjengelighet. Produsentene/importørene plikter å oppnå 85 % gjenvinning av solgte kjøretøyer under ordningen innen 1. januar 2006, og 95 % gjenvinning innen 1. januar 2015.
For å oppnå kravene til geografisk tilgjengelighet og gjenvinning, knytter produsentene/importørene til seg biloppsamlere som kan motta kjøretøyene til vraking. Staten befatter seg ikke med på hvilke vilkår disse avtalene inngås. Miljøvernmyndighetene begrenser seg til å føre tilsyn med at kravene til gjenvinning og tilgjengelighet overholdes. Dersom økonomiske forhold skulle medføre at biloppsamlere slutter å motta biler i retursystemet og dette leder til redusert gjenvinningsrad og geografisk tilgjengelighet, vil myndighetene reagere overfor retursystemet.
Samtidig med at produsentansvaret ble innført, ble ordningen med tilskudd til biloppsamlere avsluttet. Jeg er kjent med at retursystemet Autoretur AS nå tilbyr en økonomisk støtte til biloppsamlerne som er tilknyttet dette retursystemet. Dersom det ikke skulle være økonomisk forsvarlig for biloppsamlere å fortsette å motta biler til vraking, må dette være gjenstand for forhandlinger mellom biloppsamleren og avtalemotparten, altså retursystemet.