Skriftleg spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1592 (2008-2009)
Innlevert: 24.09.2009
Sendt: 24.09.2009
Svart på: 05.10.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): Europakommisjonen legger i dag 23. september frem forslag til nye EU-strukturer for overvåkning av finansstrukturer, med blant annet European Banking Authority og European System of Financial Supervisors.
Hva er finansministerens holdning til EUs initiativ, og hvordan er eventuelle norske synspunkter formidlet til de relevante organene i EU?

Grunngiving

Siden starten av finanskrisen har EU lansert en rekke tiltak for å styrke kontrollen med og reguleringen av finanssektoren. Dette er tiltak som gjennom EØS-avtalen vil få store konsekvenser også i Norge. Norges ambassadør til EU, Oda Helen Sletnes, påpeker i notatet som ble offentliggjort i Aftenposten: "Det er heller ikke noe nytt at vi kan støte bort i konstitusjonelle problemer når EU-byråer tillegges overnasjonal myndighet. Så langt har det kun skjedd på avgrensede tekniske områder. Men med Kommisjonens forslag fra 27. mai til oppfølging av de Larosiere-rapporten foreslås det etablert en europeisk tilsynsmyndighet for finansmarkedet som skal ha overnasjonal myndighet og treffe beslutning i enkeltsaker som involverer banker og kredittinstitusjoner. Da blir mer krevende å finne gode løsninger for norsk tilknytning i samsvar med EØS-avtalens system og innenfor de grenser vi har for overføring av norsk myndighet til overnasjonale organer." Sletnes nevner spesielt utfordringer knyttet til norsk deltakelse i disse byråene og tilsynsorganene.
I samme notat viser også ambassadør Sletnes til at "Det er ikke noe nytt at hastigheten i beslutningsprosessen øker som følge av økende politisk oppmerksomhet.
Men vi har det siste året sett at håndteringen av finanskrisen har medført et helt annet tempo i saker som berører selve fundamentet for lik konkurranse på det indre markedet. Ett eksempel var nytt regelverk for harmonisering av garantier på bankinnskudd, og tilsvarende press for raske konklusjoner ser vi nå i forhold til forslag om styrket tilsyn med det europeiske finansmarked."
Ambassadør Sletnes peker altså på at det kan bli vanskelig å finne gode ordninger for en norsk tilknytning til de nye tilsynsstrukturene, og samtidig at beslutningsprosessen i saken går uvanlig raskt, noe som vanskeliggjør norsk innflytelse på strukturenes utforming og mandat. Det er derfor av stor interesse hvilke synspunkter norske myndigheter har hatt på dette foreslåtte regelverket og hvordan disse synspunktene er formidlet til ulike organer i EU-systemet.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Med forslaget om ny tilsynsstruktur i Europa som ble lagt frem 23. september 2009, ønsker EU-kommisjonen å styrke tilsynet med finansmarkedene. Dette er tiltak som jeg mener det er viktig å slutte opp om. Finanskrisen har vist oss hvor viktig det er med godt tilsyn med finansmarkedene, og jeg mener det er gode grunner for å foreta en styrking og omorganisering av finansmarkedstilsynet både på mikro- og makronivå, innenfor en europeisk ramme.
EU-prosessen som har ledet fram til forslaget av 23. september har gått raskt. Med bakgrunn i den pågående finanskrisen satte EU-kommisjonen i november 2008 ned en høynivågruppe ledet av tidligere IMF-sjef Jacques de Larosière med mandat å særlig vurdere hvordan tilsynet med, og reguleringen av europeiske finansinstitusjoner og markeder best bør organiseres. Gruppen la fram sin rapport i februar 2009. I rapporten anbefaler gruppen en etablering av en todelt tilsynsstruktur på europeisk nivå med blant annet en omgjøring av dagens nivå 3-komiteer til byråer som skal drive tilsyn på mikronivå, European System of Financial Supervisors (ESFS), og opprettelsen av et nytt organ som skal drive overvåking på makronivå, dvs. overvåking av systemrisiko i finansmarkedene, European Systemic Risk Board (ESRB) – ”Risikorådet”. Det daglige tilsynet med finansinstitusjoner bør i henhold til rapporten fortsatt ligge hos nasjonale tilsynsmyndigheter. EØS-EFTA statenes rolle i den nye tilsynsstrukturen er ikke omtalt i de Larosière gruppens rapport.
EU-kommisjonen har i flere omganger gitt sin brede tilslutning til rapporten og bygget videre på denne. I Kommisjonens melding av 27. mai 2009 framgår blant annet at EØS- EFTA-statene er tiltenkt observatørstatus i det nye systemet for mikrotilsyn. I henhold til meldingen skal imidlertid EØS-EFTA-statene ikke kunne delta i diskusjoner om enkeltselskaper. EØS-EFTA-statene var i meldingen heller ikke tiltenkt noen deltakelse/rolle i det nye ”Risikorådet”.
Kommisjonens melding ble blant annet lagt ut på offentlig høring med høringsfrist 15. juli 2009. Til denne høringen ble det utarbeidet et felles EØS-EFTA-høringsinnspill der forslaget om ny tilsynsstruktur ønskes velkommen, men der det samtidig tydelig understrekes viktigheten av at EØS-EFTA-statene får full rett til deltakelse i alle diskusjoner også om enkeltinstitusjoner under ESFS, og dessuten rett til observatørstatus i Risikorådet.
Jeg mener at EØS-EFTA-statenes deltakelse i de nye tilsynsbyråene og i ”Risikorådet” er viktig. I løpet av høringsperioden ble det derfor også utarbeidet et norsk posisjonspapir hvor viktigheten av slik deltakelse understrekes. Posisjonspapiret ble bredt distribuert blant annet gjennom utenriksstasjonene til samtlige av mine kollegaer i ECOFIN, til kommissær McCreevy og kommissær Almunia, og også ved særskilt brev til min svenske, danske og finske kollega. Parallelt med dette har også EU-delegasjonen v/ blant annet ambassadør Sletnes jobbet aktivt mot sine kontakter i Kommisjonen.
I Kommisjonens forslag, som ble lagt fram den 23. september, og som representanten Sanner viser til, er Norge gitt observatørstatus, og dessuten rett til å delta i diskusjoner om enkeltselskaper under ESFS der det foreligger en direkte interesse. Jeg er tilfreds med at Kommisjonen har endret syn på dette punktet blant annet etter omfattende norsk påvirkningsarbeid de siste månedene. Videre er det i Kommisjonens forslag nå åpnet for samarbeid mellom EØS-EFTA-statene og ”Risikorådet”. Den nærmere formen på dette samarbeidet er imidlertid ikke ennå klarlagt, og jeg vil i tiden som kommer arbeide videre for at Norge også får full observatørstatus i dette organet. Jeg mener at norsk deltakelse i ”Risikorådet” er viktig for at dette organet skal kunne fylle sin funksjon som overvåker av systemrisiko i hele Europa. Jeg vil derfor nå ta initiativ overfor blant annet det svenske formannskapet for ytterligere å fremme Norges synspunkter i denne saken.
Representanten Sanner er i begrunnelsen for sitt spørsmål inne på problemstillingen om den ny strukturens overnasjonalitet, og om dette eventuelt vil vanskeliggjøre en norsk deltakelse. Slik Kommisjonens forslag er utformet er ”Risikorådet” ikke tillagt noen overnasjonal beslutningsmyndighet. De nye tilsynsorganene vil i en viss utstekning kunne inneha slik myndighet, men da bare i forhold til de land som er fullverdige deltakere i den nye strukturen, det vil i praksis si EU-landene. Det vises eksempelvis til at tilsynsbyråene er tenkt å inneha en tvisteløsningskompetanse der nasjonale tilsynsmyndigheter står mot hverandre. EØS-EFTA-statene får med Kommisjonens forslag kun adgang til å delta i diskusjoner om enkeltselskaper der det foreligger direkte interesse. I dette ligger dermed ingen avståelse av myndighet til noen av de nye organene under den nye strukturen.