Svar
Kristin Halvorsen: Kampen mot såkalte skatteparadiser er svært viktig for Regjeringen, som har gitt dette arbeidet høy prioritet.
Skatteparadiser er ikke en ensartet gruppe, og det opereres med flere ulike definisjoner. Slike stater omtales også ofte som lukkede jurisdiksjoner eller lukkede finanssentre på grunn av deres lovgivning som muliggjør hemmelighold. De såkalte skatteparadisene er særlig kjennetegnet av tre forhold: Det har lav eller ingen skatt, det beskytter investorer mot utenlandske skattemyndigheter, og det mangler åpenhet omkring de foretakene som er registrert. På grunn av hemmeligholdet de tilbyr, tiltrekker slike stater seg både lovlige og ulovlige midler. Hemmeligholdet kan legge til rette for å skjule økonomisk kriminalitet som for eksempel korrupsjon, hvitvasking og skatteunndragelse. På grunn av disse uheldige konsekvensene, foregår det internasjonalt arbeid i mange ulike fora, som retter seg mot å påvirke slike stater til å gi opp sin status som lukket jurisdiksjon.
Det er lover og regler i det enkelte land som avgjør om man har med et såkalt skatteparadis eller en lukket jurisdiksjon å gjøre. Lukkede jurisdiksjoner er som andre stater suverene med hensyn til den nasjonale lovgivningen. Når de velger løsninger som vi ikke er enige i, må den mest effektive bekjempelsen først og fremst skje på myndighetsnivå. Norge jobber derfor politisk i bred skala, bl.a. gjennom internasjonalt samarbeid for å bekjempe lukkede jurisdiksjoner og skadevirkninger som følge av deres praksis. Norge deltar i denne sammenheng i en rekke internasjonale initiativer (OECD, FATF og Interpol). Regjeringen satte også ned et eget utvalg for å se på ulovlig kapitalflukt fra utviklingsland. Utvalget har avgitt NOU 2009: 19 ”Skatteparadis og utvikling” som nå er sendt på høring. Vi jobber også bilateralt med slike land, bl.a. med tanke på å inngå avtaler om informasjonsutveksling. Dette lykkes vi med i stor grad.
Pensjonsfondets forhold til lukkede jurisdiksjoner ble grundig drøftet i St.meld. nr. 20 (2008-2009) i forbindelse med evalueringen av de etiske retningslinjene. Vi har allerede lagt begrensninger på oss selv når det gjelder hvor unoterte eiendomsselskaper og -fond kan være etablert. Disse kan bare være etablert i land som enten er OECD-land, eller som Norge har skatteavtaler eller andre avtaler med som gir tilstrekkelig innsyn, eller som Norge har inngått en særskilt avtale med, og som heller ikke står på OECDs svarteliste. Norges Bank støtter opp om økt åpenhet og transparens gjennom EITI (Extractive Industries Transparency Initiative) og har i forbindelse med arbeidet med en ny internasjonal regnskapsstandard (IFRS) støttet opp om såkalt ”land til land-rapportering” for selskaper som driver innenfor utvinningsindustrier (gruvedrift, oljevirksomhet mv).
I St.meld. nr. 20 (2008-2009) la departementet vekt på å styrke innsatsen mot lukkede jurisdiksjoner gjennom økt innsats i eierskapsarbeidet, og har bedt Norges Bank om å utarbeide et forventningsdokument som retter seg inn mot selskapers åpenhet og rapportering om sine betalingsstrømmer. Etter departementets mening vil denne typen tiltak, som er rettet mot selve spillereglene i finansmarkedene, være velegnet for å motvirke effekten av hemmeligholdet som lukkede jurisdiksjoner tilbyr.
Departementet la i meldingen lagt til grunn at det ikke vil være hensiktsmessig med et eget uttrekkskriterium for aksjeinvesteringer knyttet til virksomhet i, etablering i eller annet forhold til en lukket jurisdiksjon. Dette ble ansett å være lite gjennomførbart fordi det ville være svært vanskelig å avgrense og praktisere. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst.S. nr. 277 (2008-2009). Etablering i, eller annen tilknytning til, lukkede jurisdiksjoner vil derfor ikke i seg selv være grunn til å utelukke verken banker eller andre typer selskaper fra pensjonsfondets portefølje.
Finansdepartementet kommenterer ikke saker som gjelder enkeltselskaper i porteføljen, før det eventuelt offentliggjøres at et uttrekk er besluttet. Jeg vil derfor ikke gå nærmere inn på konkrete forhold som gjelder de to bankene som er navngitt i representanten Hagesæters spørsmål. Det er ingen inkonsistens mellom Regjeringens kamp mot såkalte skatteparadiser, og at det fra tid til annen vil kunne dukke opp saker hvor det er spørsmål om midler som er ervervet på en uetisk eller ulovlig måte er plassert som innskudd i finansinstitusjoner fondet har eierandeler i.
Etter gjeldende etiske retningslinjer vil økonomisk kriminalitet, enten i form av grov korrupsjon, eller virksomhet som på annen måte er så alvorlig at det kan medføre brudd på kriteriet om ”andre særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer”, kunne føre til uttrekk etter tilrådning fra Etikkrådet. Etikkrådet overvåker til enhver tid fondets investeringsunivers med tanke på å avdekke brudd på de etiske retningslinjene. Departementet legger til grunn at Etikkrådet på vanlig måte og i henhold til sitt mandat, vil avgi tilrådning om uttrekk dersom det avdekkes og kan dokumenteres at hemmelighold i en lukket jurisdiksjon brukes til å foreta handlinger som rammes av de etiske retningslinjene.
Situasjonen i Burma har for øvrig ført til at investeringer med tilknytning til Burma er blitt gitt særskilt behandling i to sammenhenger. Det er ikke tillatt for pensjonsfondet å investere i statsobligasjoner utstedt av Burma, og det er heller ikke tillatt å investere i aksjer utstedt av selskaper som selger aksjer til regimet i Burma.