Dokument nr. 15:21 (2009-2010) Innlevert: 09.10.2009 Sendt: 13.10.2009 Svart på: 20.10.2009 av finansminister Kristin Halvorsen
Jan Tore Sanner (H): Jeg viser til sentralbanksjef Gjedrem sitt foredrag for CME 30. september hvor han argumenterer for at boligskatt kan; "bidra til å motvirke kredittsykler og gi et mer stabilt boligmarked".Kan departementet gi en faglig vurdering av hvilket nivå boligskatten må ligge på, og hva det vil bety for en bolig med markedsverdi på 3 mill kr, for at den skal får en reell betydning for prisutvikling i boligmarkedet og på den makroøkonomiske utviklingen?
Kristin Halvorsen: En faglig vurdering av dette spørsmålet må ta utgangspunkt i boligens betydning som kapitalobjekt.Bolig likebehandles ikke med andre kapitalobjekter i skattesystemet. En likebehandling ville kreve løpende inntektsbeskatning av beregnet fordel av egen bolig, økt verdsetting i formuesskatten og skattlegging av gevinst / fradrag for tap ved salg av egen bolig. Eiendomsskatt i en del kommuner og dokumentavgift er med på å utjevne noen av forskjellene, men samlet sett er likevel bolig betydelig favorisert i kapitalbeskatningen.Mangelfull beskatning av bolig medfører at det samfunnsøkonomiske avkastningskravet før skatt for bolig blir lavere enn avkastningskravet for andre investeringsobjekter. Dette vil gjøre at det investeres for mye i bolig i forhold til hva som er samfunnsøkonomisk optimalt. Investering i bolig kan for eksempel gå på bekostning av investering i næringsvirksomhet. OECD peker på dette i artikkelen ”Tax And Economic Growth” (2008): “[…] owner-occupied housing has a favourable tax treatment relative to other forms of investment in many OECD countries through reduced tax rates or exemption for imputed rental income, mortgage interest payment deductibility and exemptions from capital gains tax. While the favourable treatment of owner occupation is often justified by the specific nature of housing and the positive externalities for society associated with its consumption (OECD, 2005a), they may distort the flow of capital out of other sectors and into housing.”I Nasjonalbudsjettet 2010 er de samlede skatteutgiftene knyttet til egen bolig og fritidseiendom anslått til nær 80 mrd. kroner. Dette illustrerer den omfattende skattefavoriseringen av bolig. Høyere etterspørsel rettet mot bolig bidrar til å presse boligprisene oppover. Prisnivået på bolig vil derfor generelt være høyere enn hva prisnivået ville vært med en mer omfattende boligbeskatning.Boligmarkedet kan bidra til å forsterke svingninger i økonomien. I en oppgangskonjunktur vil boligprisene oftest stige. En slik prisstigning kan slå ut i økt etterspørsel som forsterker konjunkturoppgangen. Økt skattlegging av bolig vil på sikt føre til at husholdningene i noen grad omdisponerer formuen fra bolig til annen kapital. Om dette bidrar til å dempe en konjunkturoppgang, vil bl.a. avhenge av hvordan prisene på andre kapitalobjekter utvikler seg over konjunktursykelen og om endringer i disse formuesverdiene påvirker etterspørselen på en annen måte enn boligprisendringer.I en oppgangskonjunktur hvor verdien av inntekt og formue vokser, vil skattesystemet generelt motvirke noe av veksten ved at aktørene i økonomien også må betale mer skatt. Men når boligprisene stiger, eksisterer ikke samme stabiliserende effekt fordi prisveksten ikke uten videre øker skatten på bolig. Økte boligpriser kan derimot gi grunnlag for økt opplåning og høyere forbruk.Mer omfattende beskatning av bolig kan i noen grad motvirke effektene som er nevnt ovenfor. Hvor effektivt skattlegging vil virke på boligprisene, vil ikke minst avhenge av hvor sterkt verdistigningen skattlegges. Boligbeskatning kan utformes på mange måter, og det vil kreve en grundig utredning å tallfeste disse virkningene. Av den grunn er det derfor i denne omgang ikke mulig å gi noe presist svar på hva ”boligskatten må ligge på” eller hva dette vil bety for en bolig med markedsverdi på 3 mill. kroner.