Skriftleg spørsmål fra Siri A. Meling (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:41 (2009-2010)
Innlevert: 13.10.2009
Sendt: 13.10.2009
Svart på: 19.10.2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Siri A. Meling (H)

Spørsmål

Siri A. Meling (H): På grunn av mye nedbør, og dermed manglende balanse mellom tilbud og etterspørsel av elektrisk kraft, har vannkraftverk fått beskjed fra Statnett om å nedregulere kraftproduksjonen. BKK har fått beskjed om å nedregulere opptil 20 MW av sin produksjon, hvilket utgjør omlag 20 pst. av det selskapet kan produsere. Samtidig produserer gasskraftverket på Kårstø for fullt.
Mener statsråden at det er god klimapolitikk å nedregulere utslippsfri fornybar kraftproduksjon, mens gasskraftverk fortsatt produserer for fullt?

Grunngiving

På grunn mye nedbør, har det vært stor tilgang på strøm for tiden. Derfor har Statnett gitt BKK beskjed om å nedregulere. Det vil si at selskapet ikke får levere så mye ren energi som selskapet har kapasitet til. BKK oppgir at store mengder med vann som kunne ha gitt ren utslippsfri kraftproduksjon dermed skyldes rett i havet. Siste uken i september tapte BKK vann tilsvarende en produksjon på 30 GWh på grunn av overløp fra fulle magasin, noe som ifølge BKK ville dekket et helt årsforbruk av energi til 1500 husstander. Selskapet ble nedregulert med opptil en 250 megawatt, ca 20 prosent av det de kan produsere.
Gasskraftverket på Kårstø er derimot ikke innmeldt som klart for regulering i dette markedet, og har derfor fortsatt med sin kraftproduksjon med medfølgende klimagassutslipp. Dermed fortrenger kraftproduksjon med klimagassutslipp fornybar, utslippsfri kraft.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Problemstillingen med overløp på grunn av nedregulering i driftstimen kan ikke sees isolert, men må ses i sammenheng med den øvrige magasindisponeringen hos produsenten og den aktuelle nettsituasjonen i området.
Regulerkraftmarkedet fungerer som et felles balansemarked for det nordiske kraftmarkedet. Formålet er å sikre tiltrekkelige reserver i systemet i driftstimen slik at de systemansvarlige selskapene (Statnett i Norge) kan oppnå en sikker drift og håndtere feil og ubalanser i systemet. Statnett har også et regulerkraftsopsjonsmarked (RKOM) for å sikre tilgjengelige reguleringsressurser på forhånd.
BKK er sammen med en rekke andre aktører en del av dette frivillige systemet. Aktørene velges basert på budene de selv har spilt inn.
Vestlandsområdet fra Sauda i sør til Sogn og Fjordane i nord har nå et stort produksjonsoverskudd og begrensninger i overføringsnettet. Det har kommet store tilsigsmengder den siste tiden og BKK har svært høy magasinfyllingsgrad og vanntap har dessverre forekommet. Dette skyldes ikke nedreguleringen i seg selv, men mye tilsig og vann i magasinene og begrensninger i overføringskapasiteten. Flaskehalsene i nettet flytter seg kontinuerlig avhengig av driftssituasjonen og det er flere flaskehalser i området.
Frem til i dag har ikke gasskraftverket på Kårstø vært anmeldt i regulerkraftmarkedet. Naturkraft vil fra 20. oktober 2009 melde inn deler av produksjonskapasiteten for nedregulering til Statnett. Innenfor dagens regelverk skal systemansvarlig benytte regulerbudene ut fra billigste bud først. Ofte vil det være slik at varmekraftverk er mindre regulerbare enn magasinbaserte vannkraftverk også ut fra miljøkostnader. Stadige endringer i produksjonen kan føre til høyere utslipp per kWh produsert.
Selv om gasskraftverket på Kårstø hadde vært en konkurransedyktig deltaker i regulerkraftmarkedet i denne perioden, ville dette kun avlastet flaskehalsen over Saudasnittet i sør. Overføringsnettet i området har imidlertid vært delt for å utnytte kapasiteten best mulig. En nedregulering av gasskraftverket på Kårstø ville derfor i liten grad redusert behovet for nedregulering i det aktuelle BKK-området nord for delingspunktet. Her vil BKK og de øvrige aktørene i området begrenses av andre flaskehalser.
Jeg mener derfor at det viktigste tiltaket for å unngå unødig vanntap, vil være å legge til rette for økt utbygging av nettkapasitet mellom landsdelene i tiden som kommer. Den planlagte overføringsforbindelsen 420 kV Ørskog – Fardal kunne ta produksjonsoverskuddet ut av området og slik avhjelpe situasjonen. Videre vil forbindelsen 420 kV Sima – Samnanger avhjelpe situasjonen med flaskehalser i BKK-området spesielt.