Skriftleg spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:67 (2009-2010)
Innlevert: 16.10.2009
Sendt: 16.10.2009
Svart på: 26.10.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Det oppfattes som urimelig at dagpenger ikke innvilges der hvor ansatte ikke har noen påvirkningsmulighet overfor arbeidsgivers handlinger.
Foreligger det planer om endringer i forhold til regelverket angående permitteringer?

Grunngiving

NAV har gitt avslag til en person om å innvilge dagpenger fordi det etter NAVs mening er tilstrekkelig sannsynliggjort at arbeidsgiver i ikke uvesentlig grad er skyld i at det ble nødvendig å permittere klageren og andre. De finner derfor ikke grunnlag for å innvilge dagpenger under permittering for klageren.
Det foreligger ikke noe dom i saken og NAV har selv anført at de mener at den ansatte er uskyldig i saken.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Representanten viser til det forholdet at enkelte permitterte får avslag på krav om dagpenger under permittering fordi arbeidsgiver anses å kunne ha påvirket forholdene som lå til grunn for permitteringen.
Selv om det arbeidsrettslig kan være et saklig grunnlag for en permittering, vil ikke vilkårene for rett til dagpenger alltid være oppfylt.
Etter Hovedavtalen (HA) kan permittering foretas ”når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften”. Etter folketrygdloven § 4-7 ytes dagpenger til permitterte dersom permitteringen skyldes ”mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke.” Flere situasjoner vil kunne omfattes av vilkåret om ”saklig grunn” enn av vilkårene etter folketrygdloven § 4-7. Det kan da oppstå situasjoner hvor arbeidsgiver i medhold av HA har grunnlag for å permittere, men uten at de permitterte har rett til dagpenger under permittering, fordi vilkårene i folketrygdloven ikke er oppfylt.

Bakgrunnen for dette er å finne i at arbeidsgivere ikke for lett skal kunne overvelte utgifter på folketrygden. For eksempel vil permitteringer som følge av arbeidsgivers egen, planlagte oppussing av arbeidslokaler ikke gi rett til dagpenger. I slike tilfeller kan arbeidsgiver ikke velge å permittere og overvelte kostnadene på folketrygden framfor å organisere oppussing på en måte som reduserer behovet for permitteringer.
Annerledes stiller det seg dersom arbeidsgiver ikke har kunnet påvirke forholdene, for eksempel hvis oppussing av arbeidslokaler skjer i et kjøpesenter, der senterledelsen har besluttet oppussing og den enkelte butikkeier i egenskap av leietaker har hatt liten eller ingen innflytelse over prosessen. Men også i disse tilfelle vil Arbeids- og velferdsetaten vurdere om butikkeieren har hatt mulighet til å tilrettelegge arbeidet slik at permittering likevel kunne vært unngått. Hvis det er tilfellet, følger det av gjeldende praksis at dagpenger under permittering ikke skal innvilges.
Etter min vurdering er det ikke urimelig at rett til dagpenger under permittering bare utløses i tilfeller hvor arbeidsgiver ikke har kunnet påvirke årsaken til permitteringen. Arbeidsgiver bør ikke kunne velte lønnskostnader over på folketrygden dersom han eller hun selv har kunnet påvirke de forholdene som førte til permitteringen. Så lenge partene i arbeidslivet i prinsippet står fritt til å avtale hva som til enhver tid regnes som en gyldig permittering, bør vilkårene for retten til dagpenger under permittering ikke nødvendigvis samsvare med dette. Det også er et prinsipielt spørsmål om avtaler mellom partene i arbeidslivet skal kunne gi selvstendige, individuelle rettigheter til trygd. Min oppfatning er at slike rettigheter bør være regulert gjennom folketrygdloven.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet hadde i fjor et møte med representanter fra LO-forbund som hadde medlemmer som var permittert uten rett til dagpenger. Blant annet som en oppfølging av møtet, sendte departementet brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet, hvor det står følgende:

”Departementet er opptatt av at praktiseringen av regelverket ikke blir urimelig for den enkelte og at behandlingen av disse sakene sikrer forutsigbarhet for de berørte. På dette området er behandlingen av dagpengesaker også påvirket av at permitteringsordningen er nedfelt i tariffavtaler. På denne bakgrunnen ønsker departementet at direktoratet tar kontakt med berørte fagforbund for å drøfte sider ved praksis på dette området som kan sikre større forutsigbarhet for de berørte partene og den enkelte.”