Skriftleg spørsmål fra Jan Bøhler (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:123 (2009-2010)
Innlevert: 30.10.2009
Sendt: 30.10.2009
Svart på: 16.11.2009 av justisminister Knut Storberget

Jan Bøhler (Sp)

Spørsmål

Jan Bøhler (A): Gjennom flere år har det skjedd en rekke alvorlige voldshendelser knyttet til fotballkamper. Det har vært spesielle voldelige "casualmiljøer" som planlegger og organiserer dette. Klubbene og supporterklubbene som "casualgruppene" påberoper seg å kjempe for, tar sterkt avstand fra dem, men de er avhengige av politiets innsats for å løse problemet. Blant annet i Danmark, England og Sverige er det innført egne lovhjemler som gir politiet bedre mulighet for å forebygge og gripe inn overfor "casualgrupper".
Hvilke tiltak mener statsråden det er behov for her i landet?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg vil først understreke at jeg deler representanten Bøler sin bekymring for utvikling av et miljø som medfører økt risiko for voldshendelser. Når fenomenet ”casualgrupper” fremstår som uformell organisering rettet mot underholdningsarrangement for alminnelig publikum, er det nødvendig med stor oppmerksomhet om forholdet.
La meg også legge til at denne formen for kriminalitet er av en slik karakter at det nødvendiggjør et godt arbeid for å forebygge aktuelle hendelser, samtidig som det er viktig å hindre rekruttering av nye ungdommer inn i slike negative nettverk. Jeg er derfor glad for å kunne fortelle at Norges Fotballforbund, Norsk Toppfotball og politiet gjør et godt arbeid med disse voldelige supportermiljøene.
Utgangspunktet for denne samhandlingen har utspring i et møte mellom kulturministeren, Norges Fotballforbund og meg i august 2007. Dette samarbeidet ble videre fulgt opp i et møte her i departementet med politidirektøren, Norges Fotballforbund, Norsk Toppfotball i mars i 2008. Møtet var oppklarende om fordeling av ansvar og plikter. Vi ble også enige om at vår oppmerksom skal rettes mot forebygging av hendelser og uorden. Jeg er innstilt på å videreutvikle dette gode samarbeidet.
Fra Politidirektoratet har jeg fått opplyst at norsk politi siden 2002 har deltatt i det europeiske nettverket for politisamarbeid i forbindelse med internasjonale fotballkamper. Alle EU-landene, Sveits, Island og Norge deltar i nettverket gjennom et National Football Information Point. Politinettverket ble i utgangspunktet etablert for Champions League (CL) og ledes av Nederland. Primo september hvert år, etter at gruppetrekningen er klar, møtes nasjonale koordinatorer og representanter for politiet fra de deltakende lags hjembyer for å etablere kontakt med de andre i gruppen. Her avtales det kommunikasjon og samarbeid i forbindelse med CL-kampene. Det utveksles både operativ informasjon (etterretning) og avtale om politibistand.
Parallelt med det operative nettverket, er det forskere fra Nederland og Storbritannia som følger supportermiljøene, spesielt i forbindelse med risikokamper, og analyserer bl.a. resultatet av politiets operative tiltak. Informasjon om resultatet av forskningen blir formidlet i forbindelse med nevnte møte. De samme forskerne er tydelige på at det er dialog som i størst grad påvirker og demper den negative utviklingen med risikosupportere (hooligans).
Med virkning fra 1.1.2009 ble det etablert et norsk nasjonalt fotballinformasjonspunkt ved Kripos. Politidirektoratet ga samtidig Kripos i oppdrag å etablere et politinettverk koplet opp mot politidistrikt med lag i Tippeligaen, samt etablere et forum for rapportering og samle innkommet informasjon til analyse. Politidistriktene rapporterer kampinformasjon generelt og hendelser med risikosupportere spesielt.
For å styrke samarbeid og erfaringsflyt arrangerer Politidirektoratet før sesongstart et samordningsmøte med deltakelse fra politidistrikter med lag i Tippeligaen, og andre relevante aktører. I tillegg gjennomfører Politidirektoratet årlige møter med Norges Fotballforbund (NFF) og Kripos. Møtet holdes etter serieavslutningen og før NFF setter opp terminlisten for neste sesong. Dette gir mulighet for samarbeid om risikovurdering og kampoppsett.
Med det nå etablerte rapporteringssystemet er politiet i større grad enn tidligere i stand til å forebygge og håndtere hendelsene koplet til risikokamper. Systemet gir også Kripos et mer helhetlig bilde og bedre grunnlag for analyse. Politiet kan i dag løse utfordringene innenfor politiets eksisterende hjemler, når det gjelder håndteringen av kamper og situasjoner med risikosupportere. Jeg vil også legge til at dette er dagens situasjon. Jeg følger utviklingen nøye framover, slik at nye eller utvidede tiltak eventuelt straks kan settes i verk ved behov.