Skriftleg spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:154 (2009-2010)
Innlevert: 06.11.2009
Sendt: 09.11.2009
Svart på: 16.11.2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Hva gjør statsråden for å sikre at pasienter med psykiske lidelser, herunder pasienter med tvangslidelser, får tilbud om rett og effektiv behandling for sin diagnose første gang de oppsøker behandling?

Grunngiving

Tvangslidelser (OCD) er anslått å være den fjerde mest utbredte psykiske lidelsen og rammer til en hver tid over 50 000 nordmenn. For de fleste med lidelsen opptar denne mye tid og fører til stor grad av funksjonstap både jobbmessig og sosialt. Mange blir uføretrygdet på grunn av lidelsen, og lidelsen innebærer vanligvis stor belastning også for pårørende. Ubehandlet vedvarer lidelsen som regel livet ut.
Direktør for divisjon psykisk helse i Helsedirektoratet Ellinor Major uttaler i Dokument 2 på TV 24.november d.å. at eksponering med responsprevensjon (ERP) er en effektiv behandlingsmetode for lidelsen. Til tross for dette, er det svært mange pasienter som ikke får tilbud om denne behandlingen. Dette fører til betydelige belastninger for pasientene og deres pårørende, samt store kostnader for samfunnet knyttet til sykefravær og uføretrygd.
Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse er det bevilget betydelige midler til å styrke det psykiske helsevernet. Det er imidlertid avgjørende at midlene brukes til å gi pasientene god, kunnskapsbasert og effektiv behandling. Det er nødvendig å sikre tilstrekkelig faglig spesialisering, både i utdanningstilbudet og i organiseringen av tjenestene.
I dag er utdanning i behandling av OCD ved lege- og psykologstudiene ved norske universitetet inntil 4 undervisningstimer flere steder.
Dagens organisering av tilbudet er i stor grad basert på geografi, noe som kan hindre utvikling av mer spesialiserte fagmiljøer som har mulighet til å systematisk bygge opp spesialisert kompetanse på ulike lidelser. Samtidig foregår registreringen på behandlingsnivå og ikke knyttet opp mot resultatet av behandlingen hos den enkelte pasient. Standardiserte måleinstrumenter som er velegnet for å evaluere effekten av behandling brukes i for liten grad. Dette gjør det vanskelig å lære av erfaring knyttet til hvilke behandlingsmetoder som gir gode resultater hos pasienter med ulike diagnoser. I somatikken brukes det i større grad standardiserte mål for pasientens tilstand.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Et hovedgrep i utbyggingen av en desentralisert spesialisthelsetjeneste har vært å etablere distriktspsykiatriske sentre (DPS). Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse er det bygget opp 75 DPSer over hele landet. DPSene har hovedansvaret for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i et gitt geografisk område og har ansvar for akutt- og krisetjenester, spesialisert utredning og behandling, tett samarbeid med kommunene og øvrig spesialisthelsetjenester, bistå kommunene med råd og veiledning og ivareta kontinuiteten innad i spesialisthelsetjenesten.
Det er de regionale helseforetakenes ansvar å sørge for at befolkningen i regionene får tilgang til spesialisthelsetjenester, slik dette er fastsatt i lover og forskrifter. Helse- og omsorgsdepartementet har i oppdragsdokumentet bedt de regionale helseforetakene om å oppgradere DPSene faglig og bemanningsmessig, slik at de settes i stand til å ivareta det generelle behandlingsbehovet i spesialisthelsetjenesten/psykisk helsevern, og at DPSene blir i stand til å utføre de oppgaver som forventes i henhold til Helsedirektoratets veileder for DPS fra 2006. I denne veilederen er eksponeringsterapi nevnt som en av de behandlingsformer der det forventes at DPSene skal ha kompetanse. I prioriteringsveilederen for psykisk helsevern for voksne fra 2008 omtales også eksponeringsterapi som en relevant behandlingsform ved tvangslidelser.
Jeg vil også vise til Helsetilsynets kliniske retningslinjer for utredning og behandling av angstlidelser fra 1999, der tvangslidelser og eksponeringsterapi er beskrevet. Disse retningslinjene gjelder fortsatt, og det er viktig at tjenesten tar disse i bruk. Det er et ledelsesansvar å sørge for at behandlere får den nødvendige kompetanse.
Norges forskningsråd har evaluert opptrappingsplanen for psykisk helse og konkluderer med at selv om man har lykkes med å nå de kvantitative målene i opptrappingsplanen for psykisk helse, vet vi lite om innholdet i de tjenestetilbudene som gis, og følgelig lite om kvaliteten i disse tilbudene. En viktig utfordring for de regionale helseforetakene på ”psykisk helse”-feltet er derfor særlig knyttet til kvalitet i tjenesten med vekt på bruker- og pårørendeperspektivet, mestring, tilgjengelighet, kompetansehevning og kunnskapsbaserte metoder.
Det er bekymringsfullt at ikke alle får tilbud om effektiv behandling for sin psykiske lidelse. Jeg vil derfor i styringsdialogen med de regionale helseforetakene ta opp spørsmålet om den faglige kompetansen i DPSene, og be de regionale helseforetakene sørge for at DPSene får kompetanse på ulike terapiformer, herunder eksponeringsterapi, i henhold til anbefalingene i DPS-veilederen. Jeg vil også be Helsedirektoratet gi et særskilt oppdrag til Institutt for kognitiv terapi om å holde kurs med opplæring i eksponeringsterapi i samarbeid med de regionale helseforetakene.
Når det gjelder spørsmålet om bedre kvalitetsmål i tjenesten kan jeg opplyse at det arbeides kontinuerlig med forbedring av kvalitetsmål, rapporteringssystemer og indikatorer som kan gi bedre informasjon om innholdet i tjenestetilbudet.