Skriftleg spørsmål fra Svein Flåtten (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:343 (2009-2010)
Innlevert: 09.12.2009
Sendt: 10.12.2009
Svart på: 18.12.2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Kan statsråden gjøre rede for hvor mange landbrukseiendommer som er belagt med restriksjoner som hhv. boplikt (ikke 0-grense), delings- og omdisponeringsforbud uten at eiendommene er belagt med odel og/eller at eieren har egen jordbruksdrift på eiendommen, hvor mange eiendommer som er hhv. bortleid og ute av drift (SSB har samlet tallfestet disse til 127 568) og hvilken aktivitet som må dokumenteres for å regnes som bonde med egen drift?

Grunngiving

Spørsmålet om hva som er en bonde er i den senere tid aktualisert. Stortinget ønsker nå svar på bondetall og tilskuddsmisbruk. Det er grunn til å frykte at norsk landbrukspolitikk dreier seg om eiendommer uten egen drift og om såkalte "postkassebønder". Det tar fokus fra aktive bønder.
Statistikk fra SSB viser at det i alt er 187 768 landbrukseiendommer i Norge. Av disse er det egen jordbruksdrift på 46 887 av eiendommene. 114
885 av eiendommene har mindre enn 50 dekar eid jordbruksareal.
Jordlovens delingsforbud omfatter etter Rundskriv M-4/2 003 følgende eiendommer:

"Eiendommen må ha en slik størrelse og beliggenhet at den objektivt sett kan gi grunnlag for lønnsom drift. En må imidlertid ved vurderingen av bestemmelsen ikke bare ta hensyn til den delen av formålet som går på å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere, men også den delen som gjelder jordvern. Sistnevnte forhold kan medføre at eiendommer med et relativt lite totalareal faller inn under bestemmelsen. En liten eiendom kan omfattes av delingsforbudet dersom det hører dyrka jord av høy kvalitet til eiendommen. I praksis har en eiendom med totalareal på 5 daa blitt ansett tilstrekkelig ettersom den hadde 3 daa fulldyrka jord. Eiendommens beliggenhet er et relevant moment. Det samme gjelder kvaliteten på arealet, vekstvilkår, og hvilken produksjonsform som er påregnelig."

Tall fra SSB viser at 13 328 landbrukseiendommer har mindre enn 5 dekar eid jordbruksareal.
Om forbudet mot omdisponering av "Dyrka jord" sier samme rundskriv følgende:

"Forbudet gjelder etter bestemmelsens ordlyd dyrka og dyrkbar jord uansett arealstørrelse. En forutsetning for at forbudet kommer til anvendelse er imidlertid at det areal som søkes omdisponert, enten alene eller sammen med annet jordbruksareal på eiendommen kan gi grunnlag for jordbruksproduksjon. Det må objektivt sett ligge til rette for en eller annen aktuell jordbruksproduksjon samtidig som produksjonen må være av et visst omfang, enten for salg eller for eget bruk. Områdets karakter vil spille en viss rolle. Det er relevant å trekke inn i vurderingen om eiendommen ligger i et typisk jordbruksområde."

Arealgrensen for konsesjonsplikt gjelder

"...bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 25 dekar."

Etter odelsloven er odelseiendommer:

"Ein eigedom blir rekna som odlingsjord når fulldyrka eller overflatedyrka jord på eigedomen er over 25 dekar, eller det produktive skogarealet på eigedomen er over 500 dekar."

Ifbm. Ot.prp.nr.44 (2008-2009) stod det følgende i kap. Arealgrenser og skjønnsmessige begrep, odelslov og konsesjonslov:

"Departementet er enig med Odelslovutvalget og de høringsinstansene som har gitt uttrykk for at arealgrensene bør heves slik at odelsretten skal gjelde for landbrukseiendommer, ikke ferieeiendommer eller andre eiendommer som ikke har potensial til å drives som landbruk. Eiendom som drives i kombinasjon med arbeid eller næring utenfor bruket er, som utvalget påpekte i NOU 2003:26 side 90, svært vanlig i Norge. Departementet ser ikke noen grunn til å begrense odelsretten til tilfeller hvor eiendommen er så stor at en familie kan leve av den, eller gi det vesentligste bidraget til familiens underhold. Departementet er følgelig enig med utvalget i at de hensyn som i dag begrunner odelsretten tilsier at odelsretten fortsatt bør omfatte slike bruk som Odelslovutvalget omtalte som "støttebruk", bruk som drives i kombinasjon med arbeid/næring utenfor bruket."

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Jeg tolker spørsmålet slik:

1. For hvor mange eiendommer uten odel eller egen jordbruksdrift vil det oppstå boplikt på ved overdragelse?
2. For hvor mange eiendommer uten odel eller egen jordbruksdrift gjelder forbudene i jordloven mot deling og omdisponering?
3. Hvor mange landbrukseiendommer er bortleid eller ute av drift?
4. Hvilken aktivitet må dokumenteres for å regnes som bonde med egen drift?

Svarene på de to første og det siste spørsmålet kan ikke besvares gjennom statistikk. Jeg vil knytte følgende kommentarer til spørsmålene:
Boplikt er etter lovendringen i 2009 et spørsmål om bebyggelse og arealgrenser. Boplikt oppstår etter dagens regler ved erverv av bebygd eiendom som er eller har vært brukt som helårsbolig hvis eiendommens areal er større enn 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller har mer enn 500 dekar produktiv skog. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i 2008 var om lag 175 000 bebygde landbrukseiendommer i Norge, hvorav i overkant av 108.600 eiendommer med boplikt. Det må tas noen forbehold om nøyaktigheten av tallene.
Når gårdskartprosessen er gjennomført i alle kommuner høsten 2013 vil statistikkgrunnlaget for landbrukseiendommene registrert i Landbruksregisteret bli betydelig bedre.
De samme arealgrensene gjelder odelseiendom. For at det skal være odel på eiendommen, må dessuten eieren eller noen av de tidligere eierne i rett oppstigende linje fra den odelsberettigede ha eid eiendommen i 20 år. Vi har per i dag ikke statistikk som viser hvem som har vært eier bakover i tid. Det foreligger derfor ingen oversikt over hvor mange eiendommer som det er odel på.
Det er etter dette ikke mulig å opplyse om hvor mange eiendommer uten odel som det vil oppstå boplikt på hvis de omsettes.
Forbudet mot deling i jordlova gjelder for eiendommer som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk. Som representanten også er inne på kan eiendommer med et relativt lite totalareal falle inn under denne bestemmelsen. Begrepet ”jord- og skogbrukseiendom” kan ikke måles i arealstørrelser, og ved denne vurderingen forutsettes det også en helhetsvurdering av eiendommen.
SSB utarbeider statistikk over landbrukseiendommer basert på data fra Landbruksregisteret. Der defineres en landbrukseiendom som en eiendomsenhet som er benyttet eller kan benyttes til jord- eller skogbruk. Alt som tilhører samme eier i samme kommune, regnes å høre til samme landbrukseiendom. Alle landbrukseiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal er med. SSB-tallene for 2008 viser totalt 187 768 landbrukseiendommer. De fleste av disse eiendommene vil omfattes av delingsforbudet. Fordi det skal foretas en totalvurdering er det ikke mulig å tallfeste et nøyaktig antall eiendommer.
Forbudet mot omdisponering gjelder etter jordlova § 9 all dyrka og dyrkbar jord. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, dvs. å sikre matproduserende areal. Statistikken fra SSB viser noe over 10 mill. dekar jordbruksareal i drift i 2008 hvorav om lag 8 490 500 dekar fulldyrka, 240 300 dekar overflatedyrka og om lag 1 500 100 dekar innmarksbeite. Disse tallene er hentet fra søknadene om produksjonstilskudd og noen få tilleggsenheter som ikke søker om produksjonstilskudd. SSB har opplyst at tilleggsenhetene utgjør arealmessig mindre enn 1 % av jordbruksarealet i drift. Når gårdskartprosessen er gjennomført høsten 2013 vil det også foreligge landsdekkende tall som viser hvordan disse arealene er fordelt på de enkelte landbrukseiendommene.
Statistikken viser videre at det er om lag 78 500 eiendommer der eieren har leid bort jordbruksarealet på eiendommen. Dette tallet omfatter også eiendommer som kan ha noen arealer ute av drift. I overkant av 49 000 andre eiendommer har arealer ute av drift.
De juridiske virkemidlene definerer ikke hvilken aktivitet som må dokumenteres for å regnes som bonde med egen drift. Jeg viser forøvrig til omtale i svar til Deres spørsmål nr. 170.
Avslutningsvis vil jeg peke på at eiendomslovgivningen i landbruket ble endret av Stortinget i sommer. Ved stortingsbehandlingen var det et klart flertall som ønsket de reglene vi har i dag. Høringen av endringene viste også at det er bred oppslutning om reglene om boplikt, odel mv.
I arbeidet med oppfølgingen av disse endringene er jeg opptatt av at vi skal få belyst utviklingen på en hensiktsmessig måte. Gårdskartprosessen er et viktig ledd for å oppnå dette.