Dokument nr. 15:372 (2009-2010) Innlevert: 14.12.2009 Sendt: 15.12.2009 Svart på: 21.12.2009 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete
Dagfinn Høybråten (KrF): I Aftenposten mandag 14. desember 2009 skriver Mona Thowsen i en kronikk om hvordan en kommune øker husleien i kommunale omsorgsboliger kraftig, med den begrunnelse at beboerne vil få økt bostøtte. Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre at bostøtteordningen og økninger i denne kommer de mest utsatte gruppene til gode?
Liv Signe Navarsete: Etter forslag fra regjeringen vedtok Stortinget 17. mars 2009 en sterkt forbedret bostøtteordning med virkning fra 1. juli 2009. Formålet med bostøtteordningen er å hjelpe husstander til å etablere seg, og bli boende i trygge og gode boliger. Bostøtten skal hjelpe dem med størst behov, det vil si husstander med lave inntekter og høye boutgifter. Et hovedformål med den forbedrede bostøtten har vært å gjøre ordningen til et mer effektivt og treffsikkert virkemiddel mot fattigdom. Beregninger har vist at den forbedrede bostøtten på sikt skal hjelpe rundt 150 000 husstander, en økning fra 100 000 i den gamle ordningen. Beboere i kommunale utleieboliger vil normalt være i bostøttens målgruppe.Regjeringen har også sørget for å øke bevilgningene til kommunale utleieboliger. I år er det tilrettelagt for finansiering av inntil 3000 nye kommunalt disponerte utleieboliger. En ny og forbedret bostøtte, samt styrking av boligtilskuddet til utleieboliger, innebærer en storstilt satsing på vanskeligstilte på boligmarkedet.Det er lagt til grunn at den forbedrede bostøtteordningen fører til at kommuneøkonomien blir avlastet, eksempelvis gjennom innsparing i utgifter til sosialhjelp og kommunal bostøtte. Kommunene får også økt trygghet for sine investeringer i kommunale utleieboliger når leietakernes betalingsevne bedres. Vi er opptatt av at de boligsosiale virkemidlene skal komme mottakerne til gode. Vi vil gå gjennom erfaringene med forsterket bostøtte så langt.Kommunene har ansvaret for å gi sine innbyggere et godt boligtilbud. De har stor handlefrihet. Det er på det lokale plan utfordringene finnes, og det er ved hjelp av lokale tiltak at utfordringene skal løses. Når det gjelder kommunale utleieboliger betyr dette at kommunene står fritt i å fastsette husleien – gitt at den ikke er urimelig.Kommunenes ansvar betyr også at kommunene må tilpasse de tilgjengelige virkemidlene slik at de kan utnyttes best mulig lokalt. Om kommunene skal lykkes i det boligsosiale arbeidet må de se på hvordan de statlige og kommunale virkemidlene samlet sett kan fungere for den enkelte. Det gjelder statlige virkemidler som bostøtte, boligtilskudd og startlån og kommunale virkemidler som kommunal bostøtte, sosialhjelp, kommunalt disponerte utleieboliger og kommunal boligrådgivning og oppfølgingstjenester. Det er krevende å se de samlede effektene av mange ordninger i ulike situasjoner. Mange kommuner er flinke til det. Andre kommuner kan bli bedre.Husbanken arbeider aktivt med å øke den boligsosiale kompetansen i kommunene, deriblant å øke kompetansen på å koordinere bruken av de ulike virkemidlene. God kompetanse i kommunene er en viktig forutsetning for å nå regjeringens mål om at alle skal ha en god bolig å organisere livet sitt ut fra.