Skriftleg spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:383 (2009-2010)
Innlevert: 16.12.2009
Sendt: 17.12.2009
Svart på: 18.12.2009 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Hva er årsaken til at mange kommuner ikke vil motta tilskudd til avtalebasert fysioterapitjeneste i 2010. Betyr det at disse kommunene har kommunalt ansatte fysioterapeuter eller andre ordninger som dekker behovet eller kan det skyldes feil rapportering i KOSTRA og hvis feilrapportering er årsaken, hva vil da konsekvensene bli for kommunenes mulighet til å tilby lovpålagte fysioterapitjenester i 2010?

Grunngiving

Stortinget har besluttet at kommunenes finansieringsansvar for avtalebasert fysioterapitjeneste skal styrkes. I 2010 fordeles 110,7 mill kroner etter antall årsverk avtalefysioterapeuter ut fra KOSTRA tall. I Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner (Grønt hefte) for 2010 ser en i tabell C-k at hele 24 kommuner står oppført med 0 i statlig tilskudd til fysioterapi.
Helse- og omsorgskomiteen har fått opplyst at det årlig utføres ca 1000 årsverk med fysioterapitjenester i kommunene som ikke dekkes. Stortinget vedtok i mars då. at regjeringen senest i løpet av 2009 skulle vurdere virkningene av den omlagte finansieringsordningen. Denne evalueringen foreligger ikke. Det er bekymringsfullt at det ikke er samsvar mellom driftsavtalenes størrelse og praksisomfanget. Hvis det i tillegg er mangelfull rapportering som er lagt til grunn for tildeling av statlige midler så blir bildet ytterligere forverret.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Driftstilskuddsordningen for fysioterapeuter ble innført i 1984 i forbindelse med at kommunehelsetjenesteloven trådte i kraft. Gjennom loven fikk kommunen et ansvar for å tilby befolkningen fysioterapitjeneste. Kommunen skal sørge for tjenesten til sin befolkning enten ved å ansette fysioterapeuter på fast lønn eller ved å kjøpe tjenesten fra private utøver ved å inngå driftsavtale med privatpraktiserende fysioterapeuter. De fleste kommuner har begge tilknytningsformer.
Driftstilskuddsordningen er basert på en tredelt finansiering og var i 1984 basert på en fordeling der ca 40 prosent skulle være finansiert av kommunen gjennom driftstilskudd, ca 40 prosent gjennom pasientegenandeler og ca 20 prosent fra staten gjennom trygderefusjoner. Over tid har det oppstått en gradvis omfordeling av den offentlige finansieringen på grunn av en praksis med oppsplitting av driftsavtaler. Før omleggingen startet 1. juli 2009 finansierte kommunen ca. 23 prosent av den samlede omsetningen, og statens og pasientenes andel utgjorde samlet ca 77 prosent.
Staten vil begrense praksisen med å splitte opp driftsavtaler til små enheter når kommunens behov er fulltidshjemler. Kommunen skal fortsatt ha det primære finansieringsansvaret for tjenesten. Staten/KS og NFF ble ved fjorårets forhandlinger enige om å innføre begrensning på inngåelse av små avtalehjemler. Minimum for inngåelse av nye avtalehjemler er fra 1. juli 2008 satt til 40 prosents driftsavtale.
For å gi økt samsvar mellom oppgaveansvar og finansieringsansvar, varslet Helse- og omsorgsdepartementet i St. prp. nr. 1 (2008-2009)- statsbudsjettet for 2009, en omlegging av finansieringen ved å overføre midler fra honorartakstene til driftstilskuddet. Stortinget sluttet seg til forslaget ved behandling av budsjett i desember 2008. Siktemålet er at omleggingen vil bli gjennomført over en to-års periode med oppstart 1. juli 2009. Detaljene har vært gjenstand for forhandlinger i vårens takstforhandlinger med Norsk Fysioterapeutforbund.
Enkelte kommuner har ikke driftsgrunnlag for privat fysioterapipraksis. Dette gjelder små kommuner. Disse kommunene dekker sitt sørge-for-ansvar for tjenesten gjennom fastlønte fysioterapeuter. Andre kommuner baserer sitt tjenestetilbud gjennom avtalefysioterapeuter i sin kommunale fysioterapitjeneste. Det at 24 kommuner står oppført med 0 i rammetilskudd i tabell C i forbindelse med omleggingen av finansieringen av fysioterapitjenesten, skyldes at disse kommunene ikke har rapportert volum på avtalefysioterapi i KOSTRA for 2008. Departementet legger KOSTRA rapportering for 2008 til grunn for de beregninger som skal foretas i forbindelse med omlegging av finansieringen, da dette er de siste offisielle tall fra kommunenes rapportering på fysioterapiområdet. Dette er tall som har vært stabile de siste år. I følge SSB er det ikke grunnlag for å tro at kommunene rapporterer feil på fysioterapiområdet. Helse- og omsorgdepartementet må forutsette at det tallgrunnlag som kommunen rapporter inn til KOSTRA er korrekt. Dersom så ikke er tilfelle, betyr det at kommunen ikke får dekket den merkostnad omleggingen vil medføre for kommunen høsten 2009 og våren 2010. Fysioterapeuten skal uansett få sitt driftstilskudd økt etter 1. juli 2009 og 2010.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av virkningene av omleggingen av finansieringen av fysioterapitjenesten.