Skriftleg spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:407 (2009-2010)
Innlevert: 23.12.2009
Sendt: 23.12.2009
Svart på: 08.01.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I et oppslag i DN 23.12.09 står det at Gassnova nylig har utarbeidet en rapport hvor de foreslår at man på Mongstad bare skal rense gasskraftverket og ikke anleggets øvrige utslipp, slik som crackeren. Ifølge DN "opererer også Gassnova med lavere kostnadsanslag enn Statoil".
Er det riktig at Gassnova foreslår dette, og hvordan vil investeringstidspunkt for eventuell fullskala CO2-rensing påvirkes av informasjon om at gasskraftverket kanskje ikke går på full kapasitet de første årene, ref. Kårstø utsagn fra statsråden?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Avtalen mellom staten og Statoil fra 2006 vedrørende samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad (Gjennomføringsavtalen) ble inngått på bakgrunn av beslutningen om bygging av et gassfyrt kraftvarmeverk på raffineriet. Samtidig ble Statoil gitt utslippstillatelse med krav om at det skal etableres fullskala CO2-håndtering fra kraftvarmeverket. Gjennomføringsavtalen omhandler samarbeid om CO2-håndtering i to steg; et teknologisenter for testing og utvikling av ulike fangstteknologier (steg 1) og fullskala CO2-håndtering (steg 2). Teknologisenteret som nå er under bygging på Mongstad skal teste fangst av CO2 fra eksosgass fra både kraftvarmeverk og cracker.
Planleggingen av fullskala CO2-håndtering på Mongstad pågår for fullt. Statoil og Gassnova arbeider nå med tekniske og prosjektmessige spørsmål knyttet til planleggingen av fullskala CO2-håndtering på Mongstad. Dette er en del av arbeidet med et investeringsgrunnlag. Videre skal rammeverket fra Gjennomføringsavtalen fylles ut og konkretiseres gjennom en mer detaljert Steg 2-avtale mellom staten og Statoil.
Basert på planleggings- og forberedelsesarbeidet som til nå er gjennomført, vurderes forskjellige løsninger for raskest mulig og mest mulig hensiktsmessig realisering av CO2-håndtering ved kraftvarmeverket. Blant annet vurderes en stegvis løsning for CO2-fangst ved kraftvarmeverkets to turbiner, jf. Prop. 1 S (2009-2010) fra Olje- og energidepartementet. I henhold til Gjennomføringsavtalen, har Statoil i en overordnet plan for CO2-håndtering på Mongstad (”masterplan”) utredet utslippskilder som er aktuelle for CO2-fangst ved oljeraffineriet og kraftvarmeverket. Eventuell CO2-håndtering ved crackeren på raffineriet må blant annet vurderes opp mot teknologienes modenhet.
Gassnova bistår departementet i det pågående arbeidet med CO2-håndtering på Mongstad. Dette innebærer at Gassnova bidrar med faglige vurderinger av blant annet tekniske og kostnadsmessige sider ved Mongstad-prosjektet til departementet. Gassnovas innspill er faglige vurderinger underveis i planleggings- og forberedelsesarbeidet, og er med på å danne grunnlaget for departementets arbeid med prosjektet. Gassnovas innspill omfatter vurderinger basert på foretakets erfaring med arbeid med CO2-håndtering på Kårstø, men ikke egne kostnadsanslag som er direkte sammenliknbare med estimatene som fremkommer i Statoils ”masterplan”. Arbeidet med å utvikle kostnadsestimater er en sentral del av det pågående arbeidet med et underlag for investering.
I tråd med målsettingen fra 2006, arbeides det for å fremme grunnlaget for investeringsbeslutning i 2012. I det pågående arbeidet med et slikt grunnlag, vurderes hvordan fullskala CO2-håndtering på Mongstad kan realiseres på best mulig måte. Departementet er opptatt av at prosjektet på Mongstad på en god måte balanserer mellom rask fremdrift, utvikling av best mulig teknologi og kostnadskontroll.
Investeringsgrunnlaget vil inneholde en detaljert fremdriftsplan, kostnadsanslag og tidspunkt for oppstart.