Skriftleg spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:458 (2009-2010)
Innlevert: 13.01.2010
Sendt: 13.01.2010
Svart på: 18.01.2010 av justisminister Knut Storberget

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): FNs høykommissær for flyktninger har i brev til statsråden reagert sterkt på at irakere ble tvangsreturnert til Bagdad og andre provinser i Sentral-Irak i desember 2010. Flere har etterlyst dokumentasjonen på at det er trygt å returnere til de fem provinsene i Sentral-Irak, uten at UDI eller departementet så langt har tilkjennegjort denne.
Kan statsråden sørge for at dokumentasjonen som ligger til grunn for at tvangsreturen ble vurdert som trygg, blir gjort tilgjengelig for offentligheten?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg vil innledningsvis minne om at det fremgår av utlendingsloven at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør enkeltsaker på utlendingsfeltet, og at verken departementet eller jeg har myndighet til å gripe inn i saker som ikke gjelder grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Jeg vil imidlertid understreke at alle som kan risikere forfølgelse, tortur eller umenneskelig behandling ved retur til hjemlandet, har rett til opphold i Norge. Jeg har tillit til at de vurderinger og avgjørelser som UDI og UNE foretar i asylsakene er forsvarlige og i overensstemmelse med gjeldende lover og konvensjoner. UDI og UNE har spesialkompetanse til å vurdere disse sakene, både gjennom kjennskap til forholdene i de konkrete land og generell erfaring med å vurdere asylanførsler opp mot aktuelle lover og konvensjoner.
I vurderingen av om en asylsøker har rett til opphold i Norge, skal FNs Høykommissær for flyktningers (UNHCR) anbefalinger veie tungt, men fordi norske myndigheter foretar en selvstendig vurdering i hver enkelt sak, vil avgjørelsene i noen saker ikke være i tråd med anbefalingene. UNHCR fraråder tvangsmessige retur til den sentrale delen av Irak. Skal Norge følge denne anbefalingen, ville det bety at vi skal innvilge alle søknader fra personer hjemmehørende i denne regionen. Det eneste kriteriet for å få opphold, vil da være at søker kan dokumentere at vedkommende kommer fra et bestemt geografisk område.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet ga 1.11.2008 en instruks til UDI, som innebærerat alle saker skal behandles individuelt, og den enkelte søkers situasjon ved retur skal vurderes konkret. Den enkelte søkers situasjon vil være forskjellig. Dette innebærer at noen søkere fra dette området får innvilget en oppholdstillatelse, mens andre får avslag. Dette er en praksis som er på linje med den som føres i våre naboland og i andre europeiske land.
Fra den internasjonale organisasjonen for Migrasjon (IOM) har jeg for øvrig fått opplyst at 397 personer fikk støtte til frivillig retur til Irak i 2009, hvorav 54 personer oppga Bagdad og Mosul som destinasjon.
På spørsmål om jeg kan sørge for at dokumentasjonen som ligger til grunn for at tvangsreturen ble vurdert som trygg blir gjort tilgjengelig for offentligheten, må jeg vise til at UDI og UNE foretar sine vurderinger på bakgrunn av en rekke kilder, og at en sentral kilde er informasjon fra utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo). En viktig del av det landinformasjonstilfanget Landinfo baserer seg på er hentet fra anerkjente kilder som Amnesty International, UNHCR, Human Rights Watch mv. På sin hjemmeside presenterer Landinfo informasjon om en rekke land som Norge mottar asylsøkere, flyktninger og immigranter fra. Informasjonen som presenteres er ment å gi et mest mulig dekkende bilde av hva Landinfo formidler til UDI og UNE. I henhold til Offentleglova er Landinfo forpliktet til å offentliggjøre informasjonen de videreformidler til sine brukere. Dersom opplysninger er unntatt offentlighet i tråd med lovverket, vil dette gå tydelig fram av dokumentet, og lovhjemmel vil identifisere hvorfor opplysningene er unntatt offentlighet.
Lenke til Landinfos hjemmeside: www.landinfo.no