Svar
Lars Peder Brekk: Det viktigste tiltaket for nyrekruttering til norsk jordbruk vil være de generelle rammebetingelsene i næringa, og gjelder forhold som inntektsmuligheter, kapitaltilgang, velferd osv. Det har vært viktig for regjeringen å bedre det økonomiske grunnlaget for norsk jordbruk. Ved jordbruksoppgjørene i 2006-2009 har regjeringen derfor gjennomført en satsing for å bedre de økonomiske rammevilkårene for foretak i jordbruket, spesielt for det grovfôrbaserte husdyrholdet. Samlet ga jordbruksoppgjørene i Soria Moria I-perioden, 2006-2009, grunnlag for inntektsløft på om lag 73 000 kroner per årsverk i jordbruket.
I regjeringens politiske plattform for 2009-2013 er det nedfelt at inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode skal videreutvikles. Jeg legger derfor opp til at arbeidet med å bedre rammevilkårene for jordbruket skal fortsette.
For å sikre levende bygder gjennom et aktivt og variert landbruk over hele landet er det viktig med en offensiv distrikts- og landbrukspolitikk. Tilskuddsordningene over Jordbruksavtalen er et meget viktig bidrag i denne sammenheng. For å gi unge produksjonsmuligheter i landbruket er det bl.a. avgjørende å videreføre de distrikts- og strukturdifferensierte virkemidlene, for å gi en kompensasjon for de produksjonsulempene som småskala landbruk og drift i distriktene gir.
For å rekruttere nye generasjoner til landbruket er det videre viktig med gode velferdsordninger i næringa. Den rød-grønne regjeringen har økt satser og maksimalbeløp for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid og tilskudd til avløsning ved sykdom mv. Vi har økt nivået på tilskuddet til tidligpensjonsordningen for jordbrukere, som også er et viktig virkemiddel for å bidra til generasjonsskifter i næringa. Jeg vil videre nevne at vi har etablert en helt ny og utvidet landbruksvikarordning, for å bidra til at bønder i en akuttsituasjon ved sykdom og skader, kan få nødvendig arbeidshjelp til gårdsdrifta.
Jeg mener ungdom må motiveres og stimuleres til å ta over gardsbruk. Vi må derfor sørge for priser som gjør det mulig for unge å få kjøpt gård. Den statlige priskontrollen ved kjøp av landbrukseiendommer er her et viktig virkemiddel for å gjøre det lettere for ungdom å velge landbruk som yrke. Gjennom en konsekvent praktisering av priskontrollen, demper vi kapitalbehovet og kapitalkostnadene, slik at de unge har en bedre mulighet for å slippe til. Priskontrollen skal være med på å sikre rekrutteringen av unge, aktive yrkesutøvere til næringen, og legge til rette for eierskap til landbrukseiendommer som gir grunnlag for en god og langsiktig ressursforvaltning.
Over jordbruksavtalen for 2010 er det videre lagt til rette for ungdom som ønsker å satse i landbruket, gjennom en kraftig økning av rammen for lån med rentestøtte, samt en økning i rammen for investeringsstøtte over Landbrukets utviklingsfond (LUF). Det er stilt til rådighet om lag 350 mill. kroner til bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler i 2010. Midlene kan brukes til etablererstipend, investeringer, generasjonsskifte og andre tiltak. Dette er viktige ordninger for å sikre de økonomiske rammebetingelsene ved overtakelse av gårdsbruk. I tillegg blir det som en oppfølging av jordbruksavtalen for 2009/2010, gjennomført et arbeid med å vurdere en egen støtteordning for ungdom for å tilrettelegge for økt rekruttering. Utredningen gjennomføres av Statens landbruksforvaltning og Innovasjon Norge, og vil bli drøftet i årets jordbruksforhandlinger.
Utover tradisjonell landbruksdrift, er det også viktig å legge til rette for utvikling av ny næringsvirksomhet med utgangspunkt i landbrukets og gårdens ressurser. Muligheter for utvikling av eksempelvis mat- og bygdeturismebedrifter kan være avgjørende for om ungdom/en ung familie vil ta over gården. Derfor har Landbruks- og matdepartementet vektlagt virkemidler for å fremme utvikling av lokal mat og matspesialiteter, samt utvikling av grønt, bygdebasert, reiseliv. Virkemidlene er bl.a. knyttet til kompetanseutvikling, nettverk, bedriftsetablering, vekstsatsing og prosjektstøtte til fellestiltak. Det er fortsatt et stort potensial knyttet til å koble mat og reiseliv. Dette er derfor ett av områdene Landbruks- og matdepartementet vil arbeide aktivt med å utvikle i tiden framover, både i samarbeid med næringen, virkemiddelapparatet og andre departementer.
Forvaltningsreformen iverksettes fra 2010. I den forbindelse vil fylkeskommunene få økt ansvar for rekruttering, kompetanseheving, likestilling og etter- og videreutdanning i landbruket. Fylkeskommunen har i dag ansvar for utdanning og utdanningsprogrammet for naturbruk og er også delaktige i programmene for ungt entreprenørskap på landbruks- og matområdet. Endringene vil medføre en styrking av området også ved at fylkeskommunene er tildelt 20 mill. kroner over jordbruksavtalen. Midlene skal bl.a. brukes nettopp til tiltak for å sikre rekruttering innenfor landbruket, og det er knyttet forventninger til at dette kan medføre et løft innenfor utdanningstilbudene rettet mot landbruket.
Landbruks- og matdepartementet har videre samarbeidsavtale med organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Samarbeidet går ut på at elevene i videregående skoler i alle landets fylker lærer seg å etablere og drifte en matbedrift. Gjennom dette tar vi sikte på å gi ungdom forståelse av betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet og å utvikle barn og ungdoms kreativitet, skaperglede og tro på seg selv og til det å tørre å stå fram med egne tanker og ideer. Rammene rundt prosjektet aktiviserer hele det regionale virkemiddelapparatet. Regjeringen har de siste årene også gitt tilskudd til flere prosjekter som har til formål å legge forholdene bedre til rette for bosetting i kommuner med synkende innbyggertall. Noen av disse prosjektene er spesielt rettet mot ungdom som ønsker å skaffe seg en landbrukseiendom og arbeide innenfor landbruket.
Jeg ønsker å legge til rette for rekruttering til et fortsatt levende landbruk over hele landet og ei næring som er attraktiv for unge. For å nå dette målet er det viktig å sikre en variert bruksstruktur og gode produksjonsmiljøer i alle deler av landet, med basis i forsvarlige økonomiske inntektsmuligheter. Samtidig er det viktig at samfunnet gir landbruket og næringsutøverne anerkjennelse og status for den viktige rollen næringen har i å produsere mat for en stadig voksende befolkning, og å forvalte naturressursene på en måte som kommer kommende generasjoner til gode. Her har vi som politikere et særskilt ansvar, gjennom den offentlige debatten og de konkrete handlinger.