Grunngiving

Vi har fått mange tilbakemeldinger fra bilentusiaster på at det er svært vanskelig å få godkjent og registrert kjøretøy i Norge i forhold til sammenlignbare land. Regelverket bør praktiseres på en slik måte at sikkerheten ivaretas, samtidig med at det skal være mulig å ha bilrelaterte hobbyer som bygging og ombygging av biler.
Storbritannia har spesielle regler for biler som det produseres under 100 av i året, og dette er en forutsetning for det store antallet bakgårdsprodusenter av skreddersydde biler som bygges på bestilling. I Sverige finnes det en egen ordning der hjemmebygde biler og sterkt ombygde biler kan godkjennes som henholdsvis "ombyggt fordon" og "amatørbyggt fordon". Slike regler gjør det mulig, ikke bare for folk å ha bilrelaterte hobbyer, men det gjør det også mulig for bilentusiaster å opprette nye bilmerker, og derved bidra til utviklingen av næringslivet.
I en konkret sak jeg nettopp har fått kjennskap til, har en privatperson satt i gang en totalombygging av en Jeep 86-modell i 2007, inklusive ny motor, hevefjærer, større hjul og nye utvekslinger.
Vedkommende kontaktet Biltilsynet i 2007, før det omfattende arbeidet på bilen startet, og fikk beskjed om at en slik ombygging ville være i tråd med regelverket.
Vedkommende har imidlertid nå, når bilen er ferdig ombygd, fått avslag på godkjenning knyttet til hevesettet og antall fjærblader bak, og dette begrunnes med innskjerping av kjøretøyforskrift og praksis etter 2007. Saken er en av flere som viser manglende fleksibilitet i regelverket og hos Biltilsynet. Folk må kunne forholde seg til de svar de får når de henvender seg til Biltilsynet. Når det så i ettertid kommer inn et nytt regelvert, er det under all kritikk at det har tilbakevirkende kraft.