Skriftleg spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:572 (2009-2010)
Innlevert: 29.01.2010
Sendt: 29.01.2010
Svart på: 05.02.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at ordningen med refusjon for utgifter til pasientreiser blir forvaltet på en mer smidig og ubyråkratisk måte?

Grunngiving

Flere henvendelser fra pasienter viser at ordningen med pasientreiser praktiseres ulikt mellom helseforetak, og at ordningen er byråkratisk.
Det er opplyst at søknader om refusjon for pasientreiser krever utfylling av et omfattende og komplisert skjema, noe som kan være vanskelig for mange pasienter. Videre har jeg fått opplyst at det er varierende praksis mht krav om godkjenning av utgiften fra sykehus eller lege. Pasienter har også påpekt at ordningen krever at pasienten må legge ut høye utgifter, og deretter vente lenge på refusjon. Dette kan skape problemer for pasienter med dårlig økonomi.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ansvaret for pasientreiser er gradvis fra 2004 overtatt av de regionale helseforetakene fra tidligere trygdeetaten og NAV. Først ble finansieringsansvaret overtatt fra 2004, deretter oppgjørsordningen for reise med rekvisisjon fra 2006, og til slutt er forvaltningsansvaret for refusjon av reisekostnader ved reise uten rekvisisjon gradvis overført fra 1.9.2009. Overføringen er grundig forberedt i samarbeid med NAV, og både brukerutvalg og brukerorganisasjoner har vært involvert i prosessen.
Søknader om refusjon ved utlegg til reise og opphold ved behandling skal sendes til Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS i Skien som registrerer/skanner søknadene. Etter saksbehandling ved de tolv nye lokale saksbehandlingsenhetene, utbetaler senteret i Skien penger til de som har krav på det.
Det er for håndteringen av søknadene om refusjon av reiseutgifter utviklet nye IKT-systemer og nye løsninger for informasjon og veiledning av publikum. Dette er gjort med sikte på å etablere effektive løsninger der en skal sikre at saksbehandlingen er rask, er godt tilgjengelig og at publikum opplever god service. Informasjonsmateriell er distribuert til de som kommer i kontakt med pasienten i primær- og spesialisthelsetjenesten, et eget telefonnummer 05515 er opprettet, og en egen internettside www.pasientreiser.no er etablert. Dersom pasienten ringer telefonnummeret 05515 vil han eller hun kunne få bistand til å planlegge sin reise, stille spørsmål om regelverk og få veiledning til å fylle ut reiseregningen.
Gjennom den løsningen som er valgt, har de regionale helseforetakene lagt grunnlaget for å sikre en høy grad av likebehandling. Det er også lagt vekt på at informasjonen til pasientene skal være lettfattelig, og at søknadsskjemaet skal være brukervennlig. Representanter for brukerne har vært konsultert i dette arbeidet.
Skjemaet for refusjon av utgifter til pasientreiser er et to-siders skjema som innhenter nødvendige opplysninger for å foreta refusjon, som fødselsnummer, behandlingssted, transportinformasjon, kontonummer m.m. Dette er informasjon som er nødvendig for forsvarlig forvaltning av rettigheten til refusjon. Skjemaet er i stor grad likt skjemaet som ble benyttet da ordningen ble forvaltet av NAV, men tilbakemeldinger fra brukerne indikerer at skjemaet ble benyttet i varierende grad under NAV. Omleggingen blir derfor for enkelte brukere oppfattet som innføring av et helt nytt skjema. Erfaringene fra de første månedene etter 1.9.2009 er at skjemaet må forbedres, og man har allerede nå bestemt seg for at en ny reiseregning vil bli lansert kommende vår.
Beklageligvis har søknadsbehandlingen i den første perioden etter overtakelsen 1.9.2009 vært lengre enn planlagt. Det er derfor planlagt iverksatt flere tiltak på kort, mellomlang og lang sikt for å redusere saksbehandlingstiden. Jeg har for øvrig merket meg at den viktigste årsaken til at man har fått lengre saksbehandlingstid enn ønskelig, er et adskillig høyere antall saker enn forutsatt. I desember 2009 lå antallet 94 prosent høyere enn i samme måned i 2008.
De regionale helseforetakene er også klar over at det er ulik praksis med hensyn til å utstede rekvisisjon på trafikalt og medisinsk grunnlag (reise på rekvisisjon), samt ulik praktisering av regelverket der pasienter reiser uten rekvisisjon. Det er iverksatt en rekke tiltak for å følge opp dette: Utstrakt informasjon om regelverk og rutiner til behandlere, nasjonalt opplæringsprogram for alle saksbehandlere, e-læringsprogram for saksbehandlerne, støtte til saksbehandlere fra Pasientreiser ANS, erfaringsdatabase i saksbehandlingssystemet, nasjonale nettverk og fagsamlinger for erfaringsutveksling. Alle tiltak har en klar målsetting om å sikre lik praksis.