Svar
Sigbjørn Johnsen: Norges Bank har flere oppgaver som operativ forvalter av Statens pensjonsfond utland, utover oppgaven med å drive aktiv forvaltning. Sentrale oppgaver er å sørge for løpende innfasing av nye midler, effektiv markedseksponering av porteføljen og tilpasning av forvaltningen til endringer i fondets investeringsstrategi. Videre skal banken utøve aktivt eierskap og gi råd til Finansdepartementet om den langsiktige investeringsstrategien for fondet med basis i sin rolle som operativ forvalter. Alle disse oppgaver henger sammen, også med bankens aktive forvaltning, hvor formålet er å oppnå høyest mulig langsiktig avkastning innenfor rammene av forvaltningsmandatet. Det er derfor svært vanskelig å henføre kostnader og inntekter til hver av oppgavene.
I tråd med internasjonale rapporteringsstandarder tar departementets evaluering av oppnådde forvaltningsresultater utgangspunkt i oppnådd meravkastning beregnet etter tidsvektet metode, og målt i prosent. Etter mitt syn gir dette målet det beste bildet av resultatene i aktiv forvaltning over tid. Dersom meravkastningen alternativt måles i kroner, vil det være svært vanskelig å sammenlikne resultatene over tid. Meravkastning målt som et kronebeløp vil, for et fond i vekst, være svært følsom for når i vekstfasen det er gode og dårlige resultater. Fondskapitalen i SPU har økt kraftig de siste årene. Dermed gir den samme prosentvise avkastningen en langt større virkning målt i kroner nå enn for noen år tilbake.
Norges Bank opplyser at den akkumulerte meravkastningen målt i kroner i perioden fra januar 1998 til september 2009 utgjør i størrelsesorden 9 mrd. kroner, regnet før justeringene nedenfor.
Når en skal sammenlikne avkastningen ved dagens forvaltning med en tenkt alternativ forvaltningsform (passiv forvaltning), må en justere avkastningstallene for ulike inntekts- og kostnadskomponenter. En slik justering vil nødvendigvis måtte være preget av et betydelig element av skjønn, og de avledete avkastningstallene vil derfor være beheftet med betydelig usikkerhet. Følgende kostnads- og inntektselementer er særlig relevante i en slik justering av avkastningstallene (fortegnet på justeringen av meravkastningstallene er vist i parentes):
- Merkostnader som følge av aktiv forvaltning (-): I perioden fra januar 1998 til september 2009 har Norges Bank beregnet gjennomsnittlig årlig total forvaltningskostnad til 0,10 pst. av fondskapitalen. Av dette kan interne forvaltningskostnader ifølge Norges Bank grovt anslås til 0,05 pst., hvorav forvaltningskostnader knyttet til den interne aktive forvaltningen i dag utgjør i størrelsesorden 0,01-0,02 pst. Norges Bank opplyser videre at gjennomsnittlig årlig honorar til eksterne forvaltere i samme periode utgjorde 0,05 pst. Ekstern forvaltning knytter seg i dag hovedsakelig til aktiv forvaltning.
- Inntekter fra utlån av verdipapirer (-): Norges Bank kan låne ut verdipapirer i porteføljen mot en kompensasjon. På samme måte som øvrige strategier som tar sikte på å skape verdier for fondet, baserer også denne aktiviteten seg på kompetanse hos forvalter. Utlånsaktiviteten krever gode kunnskaper om motparter og markedet, gode teknologiske løsninger og et solid juridisk rammeverk. Hvilke inntekter som kan oppnås ved utlån av verdipapirer varierer over tid, avhengig av markedssituasjonen og risikoen øker i perioder med ustabilitet i det finansielle systemet. Norges Bank opplyser at faktiske inntekter fra utlån av verdipapirer i perioden utgjør anslagsvis 0,04 pst. p.a. i perioden.
- Transaksjonskostnader (+): Ved sammenlikning med passiv forvaltning må en ta hensyn til transaksjonskostnader knyttet til innfasing av nye midler og strategiske endringer i fondets investeringer, så som økt aksjeandel, inkludering av nye fremvoksende markeder, mindre selskaper og ikke-statsgaranterte obligasjoner. Disse kostnadene variert fra år til år i den aktuelle perioden, og er av Norges Bank anslått til 0,05-0,15 pst. p.a.. I tillegg påløper det transaksjonskostnader i forbindelse med tilpasning til løpende indeksendringer, som Norges Bank tidligere har anslått til 0,04 pst. p.a. Siden den gang har investeringsuniverset og likviditeten i rentemarkedet endret seg slik at dette tallet trolig er høyere i dag.
Den gjennomsnittlige årlige nominelle avkastningen på fondets plasseringer i perioden fra januar 1998 til utgangen av tredje kvartal 2009 er beregnet til 4,49 pst. etter tidsvektet metode, målt i internasjonal valuta. Den gjennomsnittlige årlige avkastningen på fondets referanseindeks er i samme periode 4,28 pst., slik at Norges Bank har oppnådd en gjennomsnittlig årlig meravkastning på 0,21 prosentpoeng, før justeringene omtalt ovenfor. For å komme fram til et uttrykk for netto verdiskaping ved aktiv forvaltning må en justere dette avkastningstallet for de ulike kostnads- og inntektselementene nevnt overfor. Basert på Norges Banks anslag for de ulike kostnads- og inntektselementene viser en slik sammenstilling at oppnådd meravkastning i perioden fra januar 1998 til september 2009 er noe høyere enn 0,21 prosentpoeng.