Skriftleg spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:639 (2009-2010)
Innlevert: 09.02.2010
Sendt: 10.02.2010
Svart på: 16.02.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Regjeringens ekspertutvalg i IA-prosessen leverte i begynnelsen av februar sine innspill til IA-forhandlingene, hvor det annet ble foreslått en ny modell for arbeidsgiverfinansiering av langtids sykefravær.
Hva er de økonomiske og praktiske konsekvensene av ekspertutvalgets forslag for små og mellomstore bedrifter?

Grunngiving

Det er to hovedelementer i forslagene fra ekspertutvalget, som begge vil kunne ha en positiv effekt i forhold til å redusere sykefraværet, men som også kan ha forholdsvis store konsekvenser for små og mellomstore bedrifter:

1) Økt bruk av graderte sykmeldinger og skjerpede krav til å iverksette omfattende tilretteleggingstiltak kan være vanskelig å gjennomføre i mindre bedrifter, blant annet fordi enkeltbedrifter kan mangle bredden i arbeidsoppgaver og den nødvendige fleksibiliteten i organiseringen som gjør tilrettelegging praktisk mulig. Forholdet mellom manglende kapasitet for tilrettelegging fra arbeidsgiverens side og krav til arbeid fra arbeidstagerens side, kan potensielt medføre ekstra kostnader for bedriften.
2) Økt arbeidsgiveransvar for langtidsfravær, gjennom 20 prosents medfinansiering i et helt år for 100 prosents sykmeldte, kan ha en stor belastning for små bedrifter. Dette både fordi man alt kan ha en avtale om toppfinansiering utover folketrygdens tak på 6 G, relativt produktivitetstap under fravær og kostnader knyttet til innhenting av vikarer.

I verste fall kan dette påføre bedriften en byrde som kan utgjøre forskjellen mellom pluss og minus i regnskapene for de minste bedriftene.
Innenfor de begrensede rammene regjeringen og partene i arbeidslivet har valgt å gjøre endringer for å redusere sykefraværet, er det viktig at man velger en modell som også kan ha positiv effekt overfor små og mellomstore bedrifter.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: 1. februar mottok jeg rapporten fra ekspertgruppen som har vurdert ulike tiltak for å redusere sykefraværet. Ekspertgruppen har foreslått at tiltak for aktivisering, nærvær og gradering av sykefravær bør være en hovedstrategi framover, samtidig som gradert sykmelding skal være hovedregelen ved sykefravær, og sykmeldte skal følges opp tettere og tidligere. Dette synes jeg er interessante forslag.
På generelt grunnlag kan jeg si at forslaget om et utvidet medfinansieringsansvar for arbeidsgiverne i seg selv ikke kan forventes å gi større utslag for små bedrifter sett som gruppe enn for større bedrifter. Imidlertid vil forslaget kunne medføre et problem for små bedrifter med ett eller flere langtidsfravær siden dette kan gi virksomheten relativt store merkostnader i forhold til deres samlede kostnader. Dette er derfor ikke et spørsmål om at små bedrifter generelt vil komme dårlig ut, men at enkelte små bedrifter som rammes av tilfeldige langtidsfravær vil få en urimelig stor belastning i forhold til større bedrifter i tilsvarende situasjon.
Problemstillingen er dermed primært av forsikringsmessig karakter. Av den grunn er det også i dag en forsikringsordning for småbedrifter knyttet til dagens arbeidsgiverperiode(definert med lønnsmasse opp til 40G). Ved en eventuell utvidelse av medfinansieringsansvaret er det naturlig å vurdere en utvidelse av forsikringsordningen, alternativt erstatte denne med andre ordninger som bidrar til å skjerme mindre bedrifter for store tilfeldige utslag.
Også ekspertgruppens forslag om iverksetting av tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen kan nok gi enkelte små og mellomstore bedrifter utfordringer. I denne forbindelse viser jeg til ordningen med tilretteleggingstilskudd.
Jeg har nå startet forhandlinger med partene i arbeidslivet om videreføringen av IA-avtalen, herunder drøftelser om hvilke tiltak som bør iverksettes for å få ned sykefraværet. Forslag til tiltak fra ekspertgruppa vil bli vurdert og drøftet med partene.