Skriftleg spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:649 (2009-2010)
Innlevert: 10.02.2010
Sendt: 11.02.2010
Svart på: 17.02.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I Stortingets spørretime 10.02.10 gav statsråden inntrykk av at det var viktig å høre på "skeptikere" i klimadebatten, og i Dagbladet 04.02.10 hevdet statsråden at han "lytter hele dagen til klimaskeptikere". I andre sammenhenger har statsråden derimot latterliggjort og stigmatisert kritiske forskere.
Kan statsråden gi en oversikt over noen av de "skeptikere" han har "lyttet" til eller hatt møter med i sin tid som miljøvernminister?

Grunngiving

Statsrådens rørende omtanke for kritiske røster i klimadebatten er velkommen. Dette er et betydelig linjeskift i forhold til Sosialistisk Venstrepartis marginalisering, stigmatisering og latterliggjøring av skeptikere.
-I sin tale til SVs landsmøte 2007 harselerte Kristin Halvorsen med forskere som er kritisk til FNs klimapanel, og avviste deres arbeid med begrunnelsen at ”de fikk støtte fra ExxonMobil eller andre selskap som SV ikke hadde fått kjennskap til ennå.”
-I BT 20.04.09 artikkel om kritikernes plass i debatten sammenlignet Miljøvernministeren klimaskeptikere med ”en og annen forsker som benekter at Hitler startet annen verdenskrig eller avviser at «The Big Bang» var opprinnelsen til universet”.
-I Dagsnytt18 debatt mot Nikolai Astrup 2/2-10 antydet miljøvernministeren ganske klart at skeptikere hadde blod på hendene.
Dette er utsagn som på ingen måte kan tolkes som en invitasjon til forskningsmiljøene i å utfordre FNs klimapanel på noen som helst måte.
Skal det dog vært troverdighet i Statsrådens utsagn i dagens spørretime bør han derfor sannsynliggjøre at han faktisk har hatt seriøse samtaler med slike personer/miljøer, derav dette spørsmålet.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Som miljøvernminister ønsker jeg klimadebatt velkommen, og har gleden av bred og utstrakt kontakt med forskningsmiljøer, organisasjoner, politikere og andre om dette viktige temaet.
Jeg vil gjerne framheve at hovedspørsmålet om hvorvidt vi har menneskeskapte klimaendringer eller ikke, må anses som så sikkert avklart som vitenskapen kan få det. Når en overveldende mengde forskning og observasjoner sier at det er meget sannsynlig at mesteparten av den globale oppvarmingen de siste 50 årene er menneskeskapt, da må vi som ansvarlige politikere forholde oss til dette. Skulle jeg som miljøvernminister unnlatt å lytte til vitenskapens anbefalinger, ville jeg vært ille ute.
Det betyr ikke at forskningen kan legges ned. Poenget er at det må stå i forhold til hva vi er mest usikre på. Og usikkerheten er altså ikke stor når det gjelder om vi har menneskeskapte klimaendringer – usikkerheten gjelder særlig hvor store endringer vi vil få og hvor raskt de kommer. Det er dette perspektivet vi trenger i klimadebatten, også fra klimaskeptikere.
Det overveldende fokuset på feil eller påståtte feil i rapportene til FNs klimapanel bidrar nok til å skjerpe vurderingen av resultatene, og sikkert til å bedre kvalitetssikringen av neste rapport fra FNs klimapanel. Det vil komme alle til gode.
Men det gir også en helt uproposjonal og uberettiget ødeleggelse av tilliten til klimapanelet og en svært overdreven forestilling, både blant folk flest og politikere, om graden av tvil og usikkerhet når det gjelder kunnskapen om menneskeskapte klimaendringer.