Skriftleg spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:661 (2009-2010)
Innlevert: 11.02.2010
Sendt: 12.02.2010
Svart på: 17.02.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Ifølge TA og NA den 22. januar fremkommer det at det legges opp til et dramatisk kutt i rehabiliteringstilbudet i Nord-Trøndelag. Antall døgnplasser reduseres fra 108 til 61. I tillegg er tilbudet om spesialisert rehabilitering ekstremt skjevt fordelt.
Mener statsråden en slik skjevfordeling og reduksjon i tilbudet står i samsvar med at et enstemmig storting, i både forrige og nåværende periode, har uttalt at den neste store nasjonale satsningsområdet må være rehabilitering?

Grunngiving

Ifølge Trønder-Avisa (TA) og Namdalsavisa (NA)den 21. januar 2010, fremkommer det en sterk frustrasjon i styret i Helse Nord-Trøndelag over rehabiliteringstilbudet til nordtrønderske pasienter. Antall døgnplasser reduseres fra 108 til 61.
En slik reduksjon kan fort føre til at presset på kommunene for å ta hjem pasienter vil øke, og at kostnader til transport bil større. Mange nordtrøndere med behov for rehabilitering må trolig belage seg på å reise til Klæbu eller Røros.
Undertegnede er imidlertid inneforstått med at det er Helse Midt-Norge som har ansvaret for rehabiliteringstilbudet i regionen, og bestemmer dermed hvilke institusjoner helseforetakene skal kjøpe tjenester fra.
Den kraftige reduksjonen i antall rehabiliteringsplasser vil kunne føre til et redusert tilbud, og pasientene må reise lengre for å få behandling. Dessuten er vil dette medføre en risiko for økt ventetid ved sykehusene, og fare for opphoping av ferdigbehandlede pasienter ved medisinske avdelinger. Dette vil igjen føre til lengre liggetid.
Et annet moment som fort kan komme til uttrykk ved at store deler av innbyggerne i fylket ikke får dagbehandling er at det øker presset på kommunene og hjemmehjelpstjenesten.
For pasienter som bor i nord delen av fylke betyr det at de må reise minimum 36 mil per vei for å få tilbud om dagtilbud.
Jeg håper statsråden og regjeringen er opptatt av at man skal ha et mest mulig likeverdig tilbud også innen rehabilitering. At statsråden er villig til å se nærmere på muligheten for å styrke bevilgningene til rehabilitering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010, slik at man kan opprettholde antall plasser på nivå med 2009, og starte den store nasjonale satsningen, slik Stortinget har uttalt ved to anledninger.
Jeg ber videre statsråden vurdere om det er god samhandling at pasientene blir en slags "kasteball" mellom sykehusene og kommunene.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Både kommuner og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å yte tjenester innenfor rehabiliteringsfeltet. Innenfor spesialisthelsetjenesten gis det tilbud om rehabilitering i sykehus, både i avdelinger for fysikalsk medisin og rehabilitering og i andre avdelinger, i poliklinikker og gjennom ambulante team. Lærings- og mestringssentre yter viktige bidrag i en rehabiliteringsprosess. Videre gis det tilbud i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med regionale helseforetak.
De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for at alle som har behov for habiliterings-/rehabiliteringstjenester på spesialisert nivå skal kunne motta slike tjenester til riktig tid. Slik jeg oppfatter spørsmålet, dreier det seg om tjenester i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner.
De private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene er en viktig ressurs i rehabili-teringssammenheng. I Oppdragsdokument 2010 er det stilt krav om at de regionale helseforetakene i 2010 skal kjøpe tjenester fra private opptrenings- og rehabiliterings-institusjoner i minst samme omfang som i 2009. Jeg er kjent med at Helse Midt-Norge RHF har fulgt opp dette kravet.
Ved kjøp av tjenester fra private aktører skal de regionale helseforetakene følge regelverket for offentlige anskaffelser. De regionale helseforetakene har ansvar for å vurdere hvilke tjenester som en ønsker å kjøpe fra private aktører, slik at tilbudet blir en del av det helhetlige tilbudet til befolkningen i regionen. Jeg er kjent med at det gjøres visse endringer når det gjelder kjøp fra private aktører. I Helse Midt-Norge RHF har en, etter det jeg har fått opplyst, ønsket å gi noe mer dagtilbud og noe mindre døgntilbud. Dessuten har en lagt vekt på mer bemanning pr. pasient. Dette innebærer at Helse Midt-Norge RHF ønsker at private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner i noen grad kan gi tilbud til personer som er mindre selvhjulpne enn de pasienter som tradisjonelt har fått opphold i disse institusjonene.
I avtaleprosessen er de regionale helseforetakene avhengig av å få tilbud som dekker behovene, og som fremgår av kravspesifikasjonen. Hvilke tjenester som blir gitt i ulike deler av regionen er et resultat av hvilke tilbud som er kommet inn og resultatet av forhandlingene.
Private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner har tradisjonelt vært ulikt fordelt i landet. Bevilgningene som har vært øremerket til kjøp av tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner har økt de senere år. Endringer som er gjort for å styrke kvaliteten på tilbudet vil kunne bidra til en god utvikling på rehabiliteringsfeltet.
Det har de senere år vært igangsatt en rekke tiltak for å styrke habiliterings- og rehabiliteringsfeltet. Det er gitt en samlet fremstilling av disse i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011.
Samhandling og samarbeid er helt sentralt for å få til en god rehabiliteringsprosess for den enkelte. St. meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen er et viktig tiltak for å få til god rehabilitering. Samhandlingsreformen vil bety endringer både i spesialisthelsetjenestens og kommunes oppgaver. Samhandlingsreformen er ment som et rammeverk for at de som trenger det mest skal få gode tjenester. Samhandlingsreformen er viktig for å få til en styrking av rehabiliteringsfeltet, og dermed viktig i det videre arbeidet for å gi de som trenger det et godt rehabiliteringstilbud.