Skriftleg spørsmål fra Borghild Tenden (V) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:705 (2009-2010)
Innlevert: 18.02.2010
Sendt: 18.02.2010
Svart på: 01.03.2010 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Hva er oppstartskostnaden for et aksjeselskap i Norge i 2010, og hva var den i 2002, om man bruker samme beregningsmåte som Europakommisjonen gjør i dokument SEC (2007) 129?

Grunngiving

EU gikk i 2006 inn for at oppstartskostnaden for selskaper burde være lavest mulig. Europakommisjonen har fulgt opp dette, og den seneste undersøkelsen fra kommisjonen angir at gjennomsnittlig oppstartskostnad i EU-landene er halvert i perioden 2002 til 2009 (fra 6 600 kroner i 2002 til 3 300 i 2009). I Norge har vi ganske enkle prosedyrer for registrering av aksjeselskap i Brønnøysund, men det er selvsagt viktig at vi holder tritt med resten av Europa både når det gjeld kostnader og tidsbruk.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Norge har vært et foregangsland i Europa når det gjelder forenkling og samordning av innrapportering fra næringslivet til det offentlige. ”One stop shop”- modellen som det vises til i det angitte EU-dokumentet, ble realisert i Norge allerede i 1996 gjennom opprettelsen av Enhetsregisteret. Fra da av har det gjennom bruk av fellesblankett vært mulig å registrere seg i Enhetsregisteret og tilknyttede registre (Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsregisteret, NAV Aa-registeret, Statistisk sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister, Stiftelsesregisteret og Skattemanntallet for etterskuddspliktige). Siden januar 2007 har det vært mulig å foreta nyregistrering fullt ut elektronisk.
Gebyret for registrering av aksjeselskap i Foretaksregisteret er redusert fra 6030 kroner i 2002 til 5160 kroner i 2010 (elektronisk innsendelse). I midten av februar i år var andelen elektroniske meldinger til Foretaksregisteret på om lag 45 prosent. Papirmeldinger skal behandles innen seks dager, mens elektroniske meldinger skal behandles innen to dager.
Når det gjelder størrelsen på gebyret for registrering i Foretaksregisteret, er det to forhold som skiller Norge fra andre europeiske land:
For det første dekker gebyret for registrering i Foretaksregisteret ikke bare selve nyregistreringen, men også andre endringer som meldes gjennom hele foretakets livsløp. Det er bare navneendring og beslutninger som resulterer i kreditorvarsler (eksempelvis kapitalnedsettelse, fusjon og fisjon) som ikke er gebyrfrie. Fordelen med en slik gebyrmodell er at Foretaksregisteret oppdateres raskere og oftere enn i land hvor hver enkelt endringsmelding er gebyrbelagt.
For det andre ble det i Ot.prp. 61 (2002-2003) lagt til grunn at registreringsgebyret til Brønnøysundregistrene skal dekke kostnadene ved drift og utvikling. Registreringsgebyr til Foretaksregisteret dekker også registrering i Enhetsregisteret og Regnskapsregisteret, som ikke har egne gebyrer. Dette er med på å forklare hvorfor registreringsgebyret kan være noe høyere i Norge enn i andre land. Enhetsregisteret utgjør et bindeledd til de andre registrene.
For bestemte virksomheter må man i tillegg ha spesielle tillatelser før man kan starte opp. Tiden dette tar å oppnå vil variere ut fra type virksomhet og hvor man søker.
Norge har ikke deltatt i de EU-undersøkelsene som det henvises til, men har deltatt i lignende undersøkelser i regi av Verdensbanken. Norge er omtalt i rapporten ”Doing Business 2010: Reforming Through Difficult Times”. Her fremkommer det blant annet at utgiftene til nødvendig revisorerklæring anslås til 4000 kroner.