Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Skriftleg spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:720 (2009-2010)
Innlevert: 19.02.2010
Sendt: 22.02.2010
Svart på: 01.03.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Kraftbalansen i Midt-Norge er fortsatt svak, og regionen har behov for betydelig mengder importert kraft. Industrikraft Møre har et betydelig kraftprosjekt i regionen. De har fått konsesjon og utslippstillatelse, men det stilles i tillatelsen krav om CO2-rensing ved oppstart for å unngå å ødelegge vårt nasjonale CO2-utslipp. Den mest nærliggende løsning på kraftkrisen utelukkes derfor av politiske hensyn.
Vil statsråden muliggjøre realisering av prosjektet ved å gjøre konsesjonskravene realistiske?

Grunngiving

I brev datert 15. mai 2009, fra miljøverndepartementet til Industrikraft Møre, hevder departementet at CO2-renseteknologien må regnes som tilgjengelig. Videre hevder departementet at det ville være uheldig å tillate nye CO2-utslipp ut fra ønsket om å bedre det nasjonale C02-regnskapet.
Kravet om C02-rensing ved oppstart fremstår som urealistisk, all den tid regjeringen selv anser teknologien som svært umoden. Teknologiprosjektet Mongstad begrunnes nettopp ut fra behovet for å utvikle teknologien og redusere prisene. Da fremstår det som urimelig at kommersielle aktører skal pålegges særnorske krav om å bruke en teknologi som ikke er kommersielt tilgjenglig i den skala det her er snakk om.
Denne situasjonen skjer samtidig som strømforbrukere i Midt-Norge opplever skyhøye strømpriser som følge av betydelig ubalanse i kraftmarkedet, og hvor et fullskala, moderne gasskraftverk ville bedret balansen betydelig.
Industrikraft Møre er forøvrig lokalisert kort vei fra både sentralnettet og store eksportpunkter for norsk gass, og ville bedret miljøregnskapet av brukt gass ved at man da først slapp å bruke energi til å sende den i rør til gasskraftverk i EU.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Miljøverndepartementet ga den 15. mai 2009 Industrikraft Møre AS tillatelse etter forurensningsloven og klimakvoteloven til utslipp av CO2 fra gasskraftverk på Elnesvågen i Fræna kommune. Tillatelsen ble gitt med vilkår om at kraftverket skal bygges med teknologi for CO2-fangst fra oppstarttidspunkt og at CO2 som er fanget skal sikres forsvarlig lagring, Norge har ambisiøse målsettinger i klimapolitikken. Når det gjelder utslippene i Norge mener Regjeringen det er realistisk å ha et mål om at disse utslippene skal reduseres med 15-17 millioner tonn C02-ekvivalenter i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. For å nå de nasjonale målsettingene må det gjennomføres tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp på en rekke samfunnsområder. Det er allerede gjennomført og vil bli gjennomført tiltak i stort omfeng, Det årlige utslippet av CO2 fra Industrikraft Møres gasskraftverk er anslått til å være 1,3 millioner tonn. Miljøverndepartementet la i sin utslippstillatelse vekt på at det er svært uheldig å etablere en stor ny utslippskilde som vil vanskeliggjøre muligheten for å nå våre nasjonale målsettinger for utslippsreduksjoner i Norge. Fangst og lagring av CO2 er en viktig strategi for Regjeringen for å oppnå reduksjoner i C02-utslippene. Både i Norge og i andre land, blant annet i EU pågår det høyt prioritert arbeid for å kunne ta i bruk og videreutvikle teknologi for fangst og lagring av CO2. Teknologi for C02-fangst må regnes som tilgjengelig, samtidig som kostnadene fortsatt er høye og det er ventet at nye og mer effektive løsninger vil bli utviklet de nærmeste årene.