Jørund Rytman (FrP): Hvis Statens pensjonsfond utland hadde blitt passivt indeksforvaltet i perioden 1998 - 2009 (Q3), og hvis en forutsetter kostnader for slik forvaltning som Finansdepartementet mener er realistisk, og inntekter fra utlån av verdipapirer på linje med det Norges Bank faktisk har oppnådd, hva ville tidsvektet og pengevektet avkastning vært, og ville den vært høyere eller lavere enn det Norges Bank faktisk har oppnådd med aktiv forvaltning i samme periode?
Grunngiving
Jeg viser til spørsmål 629 fra undertegnede og finansministerens svar på dette av 16. februar 2010. Finansministeren unnlater å svare på spørsmålet og argumenterer for at estimater for pengevektet avkastning, som etterspørres, ikke er like relevante som de tidsvektede avkastningstallene Finansdepartementet oppgir. Jeg håper likevel finansministeren er enig med meg at det er den pengevektede avkastningen som avgjør hvor stort fondet er målt i kroner og øre. Når fondet skal brukes er det den absolutte størrelsen som er vesentlig, ikke den tidsvektede prosentvise avkastningen som er oppnådd. Som representant for mange av de ultimate eierne av fondet er jeg derfor interessert i å vite den pengevektede avkastningen.
Jeg gjentar derfor spørsmålet og ber om at finansministeren faktisk svarer på dette.
Jeg ber videre om at finansministeren gjør sine egne estimater på hva kostnadene ved passiv indeksforvaltning vil være, og ikke kun henviser til Norges Banks estimater.
Som finansministeren helt sikkert vil være klar over, har Norges Bank en stor egeninteresse av å opprettholde den aktive forvaltningen, og deres estimater for kostnadene ved passiv indeksforvaltning kan således være farget av dette.