Skriftleg spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:761 (2009-2010)
Innlevert: 01.03.2010
Sendt: 02.03.2010
Svart på: 09.03.2010 av justisminister Knut Storberget

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Advokatfirmaet Hjort konkluderer med at FeFo ikke er underlagt Sivilombudsmannens avgjørelser, og at dette kan få konsekvenser for klageretten til innbyggerne i Finnmark. Dette har også skapt stor usikkerhet rundt selskapsformen og om FeFo er å betrakte som en offentlig eller privat forvalter av 96 % av arealene i Finnmark.
Mener statsråden FeFo skal vurderes som en offentlig eller privat forvalter, og vil dette få konsekvenser for selskapsformen?

Grunngiving

Avklaringen av hvilket organ FeFo er, har stor betydning for alle innbyggerne i Finnmark og brukere av FeFos tjenester. Ikke minst vil det være mange ulike løsninger på selskapsformer/styringsformer. Hvis FeFo er å betrakte som et privat selvstendig organ, noe Advokatfirmaet Hjort tar til orde for, så kan en konsekvens foreksempel bli en selskapsform som blir bestemt gjennom en generalforsamling og vedtak fattet der. Ved en slik løsning vil det være et vesentlig veivalg hvem en slik generalforsamling består av. Kommunene i Finnmark som blir direkte berørt, eller fylkestinget og sametinget.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Ved finnmarksloven ble eierrådigheten over Statskog SFs grunn i Finnmark overført til lokalt eierskap gjennom Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo). Finnmarksloven kapittel 2 regulerer FeFo’s rettsstilling og hvordan FeFo styres. Bl.a. fastsettes det at FeFo er et eget rettssubjekt, jf. § 6, at styret velges av Finnmark fylkesting og Sametinget, jf. § 7, og at FeFo skal ha en kontrollkomité med tre medlemmer oppnevnt av Finnmark fylkesting, Sametinget og Kongen, jf. § 16. Den grunnleggende konstruksjonen er av privatrettslig karakter, men det er offentligrettslige innslag i den nærmere reguleringen, og FeFo skal ”forvalte grunn og naturressurser mv. som den eier i samsvar med lovens formål”, jf. § 6, som er ”å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv”, jf. § 1. Denne ordningen og den nærmere reguleringen som er nedfelt i finnmarksloven, kan bare endres av Stortinget som lovgiver. Det gjelder enten man vil karakterisere FeFo som en offentlig eller en privat forvalter.
I hvilken grad selvstendige rettssubjekter med tilknytning til det offentlige kommer inn under offentligrettslig lovgivning, må i utgangspunktet avgjøres ut fra den enkelte loven selv. Den nærmere angivelsen av virkeområdet er ulik for mange av disse lovene. Noen viktige eksempler nevnes:

- Offentleglova 2006 gjelder også for ”sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har rett til å velje meir enn halvparten av medlemmene med røysterett i det øvste organet i rettssubjektet”, jf offentleglova § 2 første ledd bokstav d. (Same-tinget er et statlig organ.) Dessuten ble det fastsatt i finnmarksloven § 18 at offentlighetsloven (senere endret til ”offentleglova”) skulle gjelde for FeFo, siden det den gang ble lagt til grunn at den gamle offentlighetsloven 1970 ellers ikke ville ha kommet til anvendelse.

- Forvaltningsloven gjelder for ”forvaltningsorganer”, dvs. ”et hvert organ for stat eller kommune”, jf. forvaltningsloven § 1. For FeFo må det imidlertid uansett legges til grunn at finnmarksloven må forstås slik at forvaltningsloven ikke gjelder i større utstrekning enn finnmarksloven selv bestemmer.

- Lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser gjelder for ”statlige, kommunale og fylkes-kommunale myndigheter og offentligrettslige organer”, jf. § 2. Om loven gjelder for FeFo, avhenger av om FeFo er et ”offentligrettslig organ” slik dette begrepet er nærmere fastlagt i forskrift til loven. I den nevnte utredningen fra Advokatfirmaet Hjort er konklusjonen på dette punkt at det er tilfellet.

- Sivilombudsmannens arbeidsområde er ”den offentlige forvaltningen”, jf. ombudsmannsloven § 4. Sivilombudsmannen antok 19. oktober 2009 i sak 2007/2041 at ”Finnmarkseiendommen er en del av den offentlige forvaltningen, og dermed i utgangspunktet omfattet av ombudsmanns-loven § 4”. Advokatfirmaet Hjort er i den nevnte utredningen av motsatt oppfatning. Tvil om ombudsmannens arbeidsområde avgjøres normalt av ombudsmannen selv, eventuelt av Stortinget i instruks, jf. ombudsmannsloven § 4 annet ledd.