Skriftleg spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:766 (2009-2010)
Innlevert: 02.03.2010
Sendt: 02.03.2010
Svart på: 09.03.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Hvordan kan Norge, bl.a. gjennom arbeidet med nye finansieringsmekanismer for helsesystemer, bidra til at forebygging av kroniske sykdommer får et sterkere fokus i den globale helse-satsningen?

Grunngiving

Kroniske sykdommer utgjør en betydelig del av den samlede sykdomsbyrden i fattige land, men er likevel forholdsvis svakt fokusert i global helsesammenheng. WHO har initiert et arbeid for å forebygge kroniske sykdommer gjennom sin 2008-2013 Action Plan for the Global Strategy for the Prevention and Control og Noncommunicable Deseases. Norge har et bredt engasjement på den globale helsearena med oppfølgingen av de helserelaterte tusenårsmålene, og Norge står sentralt i arbeidet med å utvikle nye finansieringsmekanismer for helsesystemer, basert bl.a. på erfaringene fra GAVI. I denne sammenheng vil det være mulig å løfte spørsmålet om forebygging av kroniske sykdommer som hjertekar-lidelser, kreft, kroniske luftveislidelser og diabetes høyere på den internasjonale agenda.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Norge har profilert seg som en av de ledende aktørene på den globale helsearenaen. Utvikling av gode helsesystemer, inkludert satsing på forebyggende tiltak, er en av de viktigste utfordringene for rike så vel som fattige land. Den klare påviste sammenhengen mellom en god helsetjeneste, helsetilstand og velstand i en befolkning understreker nødvendigheten av å satse på helsesystemer for å oppnå god helse i en befolkning. Særlig gjelder dette primærhelsetjenesten, som er førstelinjeforsvaret mot helseutfordringene.
I internasjonale fora og i vår bistandsportefølje på helseområdet arbeider Norge for at det skal legges vekt på helsetilbud som kan levere brede og integrerte tjenester, som igjen tar utgangspunkt i helhetlige nasjonale strategier og planer hos mottagerlandene. Når det gjelder forebygging av kroniske sykdommer betyr dette at det er mottagerlandene selv som må settes i stand til å prioritere forebyggingstiltak gjennom deres helsestrategi og nasjonale planer.
Fra norsk side jobber vi aktivt for å styrke WHOs arbeid med helsesystemer - med særlig fokus på primærhelsetjenesten og helsepersonell. Organisasjonen har som representanten Høybråten påpeker lagt vekt på forebyggende tiltak gjennom sin 2008-2013 Action Plan for the Global Strategy for the Prevention and Control of Non-communicable Diseases.
Norge bidro med 250 millioner i frivillige bidrag til WHO i 2009. Vi har kun i liten grad øremerket disse midlene. Det betyr at WHO kan anvende midlene innenfor organisasjonens vedtatte prioriteringer, der behovet er størst. Dette mener vi er en riktig tilnærming for å få mest effektiv bruk av norske bidrag, istedenfor at hver enkelt giver skal definere hva egne bidrag kan og ikke kan gå til. Samtidig mener vi at organisasjonen må prioritere kroniske sykdommer og forebygging av dem. Dette vil vi arbeide for gjennom styrearbeid og faglig dialog.
Styrkningen av helsesystemer er også avgjørende dersom vi skal klare å nå de helserelaterte tusenårsmålene 4, 5 og 6 (redusere barne- og mødredødelighet, og hindre spredning av HIV/aids). Derfor har Verdensbanken, Vaksinefondet GAVI og Det Globale Fond mot aids, tuberkulose og malaria (GFATM) etablert en felles helsesystemplattform for å strømlinje, mobilisere og koordinere ressurser som settes inn på å nå disse tusenårsmålene.
Slike nyere og målrettede finansieringsordninger som GAVI og Det Globale Fond tillegger satsing på forebygging av både smittsomme kroniske sykdommer som HIV/aids og ikke-smittsomme kroniske sykdommer som diabetes stor vekt. Mange forebyggingstiltak har potensial for å påvirke et spekter av ulike sykdommer og helsesvikt. Disse mekanismene og organisasjonene utarbeider nå retningslinjer for søknader om støtte som presiserer at en ønsker en integrert tilnærming som også konkretiserer forebyggingstiltak. Med den betydelige norske støtten til GAVI og Det Globale Fond – tallene for 2008 var henholdsvis 478 millioner NOK og 375 millioner NOK - bidrar Norge dermed også gjennom disse nye ordningene i stor grad til finansiering av forebyggingstiltak - som del av den globale helsesatsingen.