Grunngiving

Ortopediteknikerfaget er et teknisk-medisinsk fagområde hvor det stilles store krav til yrkesutøveren i arbeidet med å produsere individuelt tilpassede hjelpemidler. For brukeren vil kvaliteten på hjelpemidlet ofte være avgjørende for hvordan det vil fungere. Feilproduksjoner eller dårlig tilpassede hjelpmidler kan føre til forverring av helsetilstanden, eller til at brukeren ikke kan nyttegjøre seg av hjelpemiddelet.
Ortopediteknikerfaget inneholder en rekke prosesser og metoder som er i kontinuerlig forandring, og dette innebærer at ortopediteknikeren deltar i en livslang læringsprosess. Gode kunnskaper i både den tekniske fremstillingsmetoden og det medisinske området kan være av stor betydning for hvordan en tekniker utfører arbeidet. Med autorisasjon følger et selvstendig og personlig ansvar for å utføre arbeidsoppgavene på faglig forsvarlig måte.
Arbeidsplassen er i hovedsak knyttet til ortopeditekniske verksted/avdelinger, men kan også være knyttet til habilitering og rehabilitering i sykehus og sykehjem. Ortopediteknikere har i likhet med andre yrkesgrupper som f.eks. ortopediingeniører, ergoterapeuter, fysioterapeuter, tannteknikere og fotterapeuter en viktig oppgave hvor målsetningen er å bedre funksjonen til brukere/pasienter og/eller forhindre utvikling av skade/sykdom.
Ortopediteknikerfaget dekker et stadig økende behov innen helsetjenesten, hvor målet er å bedre funksjonen og livskvaliteten til personer med tapte/nedsatte funksjonsevner. Med økt levealder og flere som har sykdommer som diabetes og reumatisme vil etterspørselen etter ortopediske hjelpemidler også øke.
Forebygging av sykdomsutvikling handler også om å tilby god kvalitet på ulike ortopediske hjelpemidler. Brukerne som bestiller denne typen hjelpemidler har sterke begrensninger i hvor de kan bestille eller reparere sine hjelpemidler, og det er derfor viktig å kvalitetssikre fagkunnskapene til teknikeren, noe også den nye lærerplanen bør ta hensyn til.