Skriftleg spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:926 (2009-2010)
Innlevert: 24.03.2010
Sendt: 25.03.2010
Svart på: 26.03.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Mottakere av arbeidsavklaringspenger kan fritas fra å sende meldekort hvis det vil være unødig tyngende for mottakeren å overholde meldeplikten. En person har ventet 3 måneder på svar på fritakssøknad og har nå mistet sin ytelse.
Hvor mange er fratatt sine ytelser som følge av at de har unnlatt å sende inn meldekort, og tar NAV hensyn til om søknad om unntak fra ordningen ligger til behandling før utbetalingene stoppes?

Grunngiving

Etter at ordningen med arbeidsavklaringspenger trådte i kraft har jeg mottatt mange henvendelser fra personer som ikke klarer å sende inn melding i rett tid.
Jeg viser nå til Dokument nr. 15:518 (2009-2010) hvor jeg tok opp situasjonen for mange med rus- og/eller psykiske lidelser. I svaret fra Statsråden står følgende:

”Mottakere av arbeidsavklaringspenger kan fritas fra å sende meldekort hvis det vil være unødig tyngende for mottakeren å overholde meldeplikten. Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at de bl.a. vil gi fritak til mottakere som har problemer med å fylle ut og/eller levere meldekort. Jeg mener at det ville være lite hensiktsmessig å gi generelle unntak fra meldeplikten basert på personkjennetegn eller diagnose. Personer med psykiske eller rusrelaterte lidelser er ikke ensartede grupper. Fritak må gjøres etter en konkret vurdering av det enkelte tilfellet. Arbeids- og velferdsetaten skal vurdere om det skal gis fritak fra meldeplikten, selv om mottakeren ikke har bedt om det. Fritak kan innvilges i ettertid. Brukeren kan dessuten klage på at de ikke har fått innvilget fritak”.

Flere av de som nå henvender seg og som har fått problemer med meldepliktordningen er de som har sykdommen ME. Hvis det, som Statsråden skriver i sitt svar, skal foretas en individuell vurdering av hvert enkelt tilfelle er det viktig at dette skjer fortløpende.
En person har rett til å søke om fritak, og i mange tilfeller er sykdommen slik at vedkommende ikke klarer å sende inn melding i rett tid. Det er derfor viktig at utbetaling av stønad ikke stoppes i den tiden søknaden ligger til behandling. Det er også viktig at NAV informerer om forventet saksbehandlingstid, og at det ikke oppstår situasjoner hvor brukeren mister sin ytelse på grunn av manglende meldekort i den tiden det tar å avgjøre søknaden.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Innføring av et meldekortsystem som grunnlag for beregning og utbetaling av arbeidsavklaringspenger, følger av Stortingets vedtak, jf. Besl. O. nr. 45 (2008-2009).
Utbetaling av arbeidsavklaringspenger forutsetter at det er meldt inn opplysninger for den enkelte utbetalingen. Dersom det ikke er gitt fritak fra meldeplikten, skal brukeren gi opplysninger som har betydning for retten til eller størrelsen på ytelsen ved papirmeldekort eller elektronisk meldekort. I tilfeller hvor det er gitt fritak fra meldeplikt, må saksbehandlerne legge de nødvendige opplysningene manuelt inn i saksbehandlingssystemet.
Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet har 98 prosent av alle de nye mottakerne som er omfattet av meldeplikten, sendt inn meldekort og mottatt utbetaling. Direktoratet har videre opplyst at Arbeids- og velferdsetaten har rutiner for å komme i kontakt med brukere som ikke har sent inn meldekort. Direktoratet har videre opplyst at de ikke har fått informasjon som tyder på at det er lang saksbehandlingstid på søknader om fritak eller vurderinger av fritak som Arbeids- og velferdsetaten selv tar initiativ til. Etaten har dessuten i enkelte tilfeller foretatt nye vurderinger av grunnlaget for fritak fra meldeplikt med bakgrunn i den kontakten de har hatt med brukere som ikke har sendt meldekort. Direktoratet har i tillegg opplyst at de har lagt opp til en viss fleksibilitet i vurderingen av om opplysningene er kommet inn i tide.
Når det gjelder den konkrete saken som representanten viser til, der en bruker skal ha ventet i tre måneder på svar på søknad om unntak fra meldeplikt og i mellomtiden mistet retten til ytelsen, har Arbeids- og velferdsdirektoratet orientert meg om at de umiddelbart vil følge opp saken dersom de får opplysninger om hvem dette gjelder.