Peter Skovholt Gitmark (H): Statsråden sier i boken "Den gode viljen" av Noralf Pedersen at forsoningsprosjektet på Øst-Timor har vært sterkere knyttet til Stålsett som person enn Norge som stat. Stålsett har uttalt at han ønsker å avslutte gjerningen sin tidlig i 2010. Det kan medføre enda en "norsk" fredsinnsats i grus.
Hvordan vil Regjeringen sikre at Norges fredsengasjement fortsetter med samme intensitet også etter at Stålsett har avsluttet sitt oppdrag som spesialutsending?
Grunngiving
Siden 2006 har Gunnar Stålsett vært norsk spesialutsending på Øst-Timor. Stålsett har forsøkt å forsone bitre fiender i den politiske eliten og samtidig forsøkt å sette sentrale samfunnsutfordringer, som fattigdom, marginalisert ungdom og flyktninger, på den politiske dagsorden. Det siste halvannet året har Stålsett også tatt initiativ til å få bevegelse i rettsoppgjøret etter Indonesias brutale okkupasjon.
Sitatet som jeg henviser til er dette:
"Dersom Gunnar hadde falle frå, hadde me hatt ei stor utfordring med å vidareføre det [forsoningsprosjektet]”.