Skriftleg spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1076 (2009-2010)
Innlevert: 22.04.2010
Sendt: 23.04.2010
Svart på: 30.04.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Når ble Petroleumstilsynet gjort kjent med lekkasjene fra avfallsbrønnene i Nordsjøen, og hvilke initiativ, pålegg og eventuelt sanksjoner ble da-, eller vil bli, iverksatt overfor operatørene?

Grunngiving

Det vises til oppslag i VG 22. april hvor Bellona varsler anmeldelse av Statoil og ExxonMobil for omfattende lekkasjer av giftige kjemikalier ved en rekke oljeplattformer i Nordsjøen. Lekkasjene har oppstått ved 14 av totalt 113 avfallsbrønner, hvor oljeselskapene har fått lov til å presse ned giftige kjemikalier, produksjonsvann, oljeslam, radioaktivt vann og borekaks. Lekkasjene har i tillegg til utslipp av store mengder giftige kjemikalier i sjøen, medført store groper i havbunnen nær rigger, undervannsanlegg og rørledninger, noe som i følge Petroleumstilsynet utvilsomt har medført en sikkerhetsrisiko. Ifølge Bellona ble flere av disse lekkasjene oppdaget så tidlig som i 2003. Bellona hevder injisering av avfall fortsatte også etter at lekkasjene var oppdaget.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Utslippene av helse- og miljøfarlige kjemikalier fra olje- og gassvirksomheten var store på 90-tallet, men har siden introduksjonen av målet om nullutslipp i 1997 blitt vesentlig redusert. Forskriftskrav som innebar at det ikke lenger kunne slippes ut oljeholdig borekaks ble innført allerede i 1991. Dette kravet sammen med målet om nullutslipp medførte at virksomhetene tok i bruk reinjeksjon av kaks og produsert vann der dette var mulig. Det var en forutsetning fra myndighetene at dette ble gjennomført på en forsvarlig måte, både med hensyn til sikkerhet og miljø.
Den første hendelsen med observerte oljedråper på havoverflaten på Ringhorne, ble rapportert inn til Petroleumstilsynet(Ptil) i februar 2004. Det ble deretter rapportert om lignende hendelser på Tordis i mai 2008, på Veslefrikk i november 2009 og på Snorre i desember 2009. Ptil gikk i hvert enkelt tilfelle umiddelbart i dialog med selskapene for å få oversikt over hendelsene og for å vurdere om selskapene iverksatte riktige tiltak for å ta tak i dem. Det viste seg at det i alle disse hendelsene ble observert gropdannelser på havbunnen og utslipp til sjø. I ettertid har det også vist seg at det har vært en hendelse med utslipp på Visund i 2007 og flere hendelser på Åsgard i slutten av 90-tallet, som ikke er rapportert til Ptil.
I tillegg har Statoil i sin siste interne gjennomgang av selskapets injeksjonsbrønner, oppdaget potensielle problemer ved flere brønner. Det er imidlertid ikke påvist lekkasje fra disse brønnene. De er nå likevel stengt for videre undersøkelse.
Groper under og nær beina på bunnfaste plattformer kan utgjøre en sikkerhetsrisiko ved at de kan svekke stabiliteten og i ytterste fall medføre at innretningen kan velte. Gropdannelser utgjør også en fare for undervannsanlegg og rørledninger.
Selskapenes granskninger og Ptils egne undersøkelser viser at årsakene til hendelsene er sammensatte og ulike. På det tidspunkt de første hendelsene oppsto var det vanskelig å se at de innebar et problem som berørte flere/mange av injeksjonsbrønnene. Eksempelvis var det på Ringhorne injisert for store volumer på en gang, mens på Tordis var den geologiske sonen som det ble injisert i ikke god nok.
De problemene som har oppstått med reinjeksjon har krevd en samordnet oppfølging fra Ptil, Klima –og forurensingdirektoratet (Klif) og Oljedirektoratet(OD), hvor OD har bidratt med sin geofaglige kompetanse, blant annet om reservoaregenskaper for forsvarlig lagring av driftsutslipp.
I petroleumsvirksomheten er det et grunnleggende og innarbeidet prinsipp at den enkelte aktør er ansvarlig for at aktiviteten utøves i samsvar med regelverket. Dette gir seg også utslag i hvordan uønskede hendelser følges opp av myndighetene. I disse sakene har oppfølgingen blitt ivaretatt ved at de ansvarlige selskap har gransket hendelsene, kartlagt årsaksforhold og iverksatt korrigerende tiltak.
Ptil har på sin side fulgt opp de innrapporterte hendelsene sammen med Klif og OD, og har gjennomgått og vurdert om selskapenes granskingsrapporter og tiltak har vært tilstrekkelige. Såfremt selskapenes egen granskning og tiltak er tilfredsstilende er det ikke behov for varsel om pålegg, pålegg eller iverksettelse av tvangsmulkt for å fremtvinge handling. Disse virkemiddel er således hittil ikke tatt i bruk.
I forbindelse med Ptil, Klif og OD sin gjennomgang av hendelsen på Veslefrikk i 2009, avdekket myndighetene at Statoil ikke hadde fulgt opp alle de forhold som ble påpekt i granskingsrapporten på Tordis i 2008. Blant annet var forhold som myndighetene forventet at selskapet skulle ha iverksatt var ikke gjennomført. Statoil nedsatte imidlertid da umiddelbart en ekspertgruppe som har gjennomført en omfattende analyse av alle injeksjonsbrønner. Ptil følger sammen med Klif og OD dette arbeidet tett for å sikre at Statoil nå iverksetter nødvendige tiltak, samt at erfaringene anvendes slik at lignende hendelser unngås i fremtiden. I den sammenheng er det planlagt et møte mellom Ptil, Klif, OD og Statoil 30.4. 2010, hvor erfaringer og tiltak skal diskuteres.
For å sikre at alle operatørselskaper lærer av granskingen på Veslefrikk, ble Statoils rapport i sin helhet publisert på Ptils hjemmesider. I tillegg ble det 23.2. 2010, sendt ut et felles brev fra Ptil og Klif hvor en viste til rapporten. Selskapene ble bedt om å undersøke om de hadde tilsvarende problemer og eventuelt iverksette nødvendige tiltak. Tilbakemeldingen viste at det var seks selskap som hadde tilsvarende injeksjonsbrønner, men at det kun var ExxonMobil og Statoil som hadde erfart problemer. De fleste andre selskapene svarte at det ble injisert i dypere soner enn de som det var erfart problemer med.