Skriftleg spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1150 (2009-2010)
Innlevert: 04.05.2010
Sendt: 05.05.2010
Svart på: 10.05.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Hva mener statsråden om saken og hva vil statsråden iverksette av tiltak ovenfor denne gruppen av NAV-brukere?

Grunngiving

I Vestlandsrevyen 23. april 2010 ble det sendt et innslag om problemer med søknader om spesialtilpassede biler hos NAV. Det er alvorlig når en bare i Hordaland må 600 vente over 10 mnd. på svar på søknad om spesialtilpassede kjøretøy. Og dette skylder man på omorganisering. Hvilke utrolige livskvaliteter blir disse brukerne utsatt for! Dette er uverdig. Og skal ikke skje!

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: I bakgrunn for spørsmålet vises det til et innslag i Vestlandsrevyen 23. april 2010 om problemer med søknader om spesialtilpassede biler hos Arbeids- og velferdsetaten. Det ble videre pekt spesielt på situasjonen i Hordaland der 600 personer må vente i 10 måneder. Det ble videre hevdet at den lange saksbehandlingstiden skyldes omorganisering.
Jeg tar problemstillinger knyttet til effektivitet og forutsigbarhet i saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten svært alvorlig, herunder på dette området. Departementet får derfor jevnlig rapportering om saksbehandlingstidene på hjelpemiddelområdet mer generelt.
I Riksrevisjonens dokument nr. 3:6 (2006-2007) fremgår en undersøkelse av Arbeids- og velferdsetatens forvaltning av bilstønadsordning. . Manglene som ble påpekt i rapporten var i første rekke knyttet til saksbehandlings- og leveringstid, likebehandling, oppfølging av brukere og sentral styring. På det tidspunktet ble bilsakene behandlet i alle 19 fylker i landet. Vedtak ble fattet i forvaltningsenheten i fylkene, og formidling ble foretatt på hjelpemiddelsentralene.
Arbeids- og velferdsdirektøren besluttet på bakgrunn av Riksrevisjonens rapport å sentralisere vedtak og formidling på bilområdet til fem bilsentre, med en samling av både vedtaks- og formidlingssiden. Denne prosessen startet 1. juni 2009. Brukerorganisasjonene har deltatt i arbeidet med omorganiseringen, og nye avtaler for levering av biler og for bilombygging foreligger. . Direktoratet har opplyst meg om at samarbeidet mellom de fem bilsentrene vil legge til rette for en raskere og mer lik behandling av sakene, og at det bli lettere for direktoratet å følge opp kvaliteten og effektiviteten i saksbehandlingen når alt er på plass.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har for øvrig oppgitt at saksantallet representanten angir, referer seg til totalt antall ubehandlede saker, herunder andre sakstyper så som revurderinger og gjeldsoppgjør. Den oppgitte saksmengden representerer således ikke det antall brukere som fyller vilkårene for stønad til motorkjøretøy.
I forhold til ombygging og spesialtilpasning av såkalte gruppe 2 biler, må det tas en vurdering og utprøvning av hensiktsmessig bil og utstyr før endelig vedtak kan fattes. Saksbehandlingstiden er derfor påvirket av hvor kompliserte vurderinger det er behov for å gjøre. Dette er komplekse saker og vil med nødvendighet ta noe tid, uavhengig av omorganisering og øvrige effektiviseringstiltak. Jeg forutsetter likevel at etaten jobber systematisk med å redusere saksbehandlingstidene også på dette området.