Skriftleg spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1173 (2009-2010)
Innlevert: 07.05.2010
Sendt: 10.05.2010
Svart på: 12.05.2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Fiskebåtredernes forbund har vært kritiske til avtalen om delelinjen for det omstridte havområdet i Barentshavet.
Hva er statsrådens svar på kritikken fra Fiskebåtrederne?

Grunngiving

Audun Maråk, adm. direktør Fiskebåtredernes Forbund, skriver blant annet følgende i et innlegg i Nordlys 30.04.10:

"Ut fra det vi så langt vet om avtalens innhold, er svaret etter mitt syn at Norge har lite å feire. Det er neppe grunnlag for å hevde at avtalen åpner opp for nye fiskemuligheter. Nå kan det være at avtaleteksten ivaretar fiskeriinteressene på en akseptabel måte. Det kan selvsagt nyansere bildet i forhold til næringsinteressene, men ikke i forhold til fordelingen av det omstridte området mellom midtlinjen og sektorlinjen."

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: I brev fra Fiskebåtredernes Forbund av 28. april 2010 uttrykker forbundet bekymring for løsningen med en delelinje med Russland i Barentshavet og konsekvenser for fiskeriene.
Samarbeidet med Russland om forvaltningen av de levende marine ressursene i Barentshavet har historisk lagt opp til helhetlig forvaltning av bestandene i hele deres utbredelsesområde. Fiskeriforvaltningen har vært, og vil fortsatt være, fokusert på ansvarlighet, felles forvaltningstiltak for fellesbestander og stabile rammebetingelser for aktørene som skal leve av fiskeriene. For sentrale bestander er det oppnådd enighet om kvoter og felles tekniske regler for fisket. Denne politikken har vært ført gjennom Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i flere tiår. Norge og Russland tar sikte på å videreføre denne forvaltningsmodellen også etter at en avtale om avgrensning er på plass.
Ved presentasjonen av forhandlingsløsningen ble det understreket hvilken særlig økonomisk betydning de levende ressurser i Barentshavet har for Norge og Den russiske føderasjon og landenes kystsamfunn. Behovet for å unngå økonomiske omveltninger i kystdistrikter hvis innbyggere vanligvis har fisket i området ble fremhevet. Videre understreket partene viktigheten av det tradisjonelle norske og russiske fisket i Barentshavet. Norge og Russland som kyststater har en grunnleggende interesse av og et hovedansvar for bevaring og ansvarlig forvaltning av de levende ressurser i Barentshavet og Polhavet, i samsvar med folkeretten. Inngåelsen av en overenskomst om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet skal derfor ikke skade noen av partenes fiskemuligheter. For dette formål ble det anbefalt å videreføre det nære samarbeidet mellom de to land innen fiskerisektoren og å bevare den relative stabiliteten i deres fiskerivirksomhet. Tilsvarende er det anbefalt bestemmelser om fortsatt samarbeid i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, samt nødvendige overgangsordninger.
Jeg vurderer med dette at de fiskerimessige hensyn og interesser er ivaretatt på en god måte i det forhandlingsresultat som er oppnådd, og at det ikke er grunnlag for de bekymringer som Fiskebåt gir uttrykk for.