Skriftleg spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1266 (2009-2010)
Innlevert: 26.05.2010
Sendt: 27.05.2010
Svart på: 04.06.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Er statsråden komfortabel med en ording som bidrar til at pasienter i psykiatrien som ikke ønsker å ta store mengder medisin blir utskrevet viss de nekter dette, og hvordan vil statsråden sørge for et bedre tilbud til psykisk syke enn beskrivelsen skisserer?

Grunngiving

Jeg har blitt kontaktet av en pasient som har hatt ulike diagnoser, og som har vært under oppfølging på grunn av psykisk sykdom i 12 år.
Pasienten er ikke under tvangsbehandling.
Denne pasienten viser til at hun over tid får foreskrevet store mengder tabletter, uten at annet tilbud er blitt gitt.
Denne pasienten har store bivirkninger av medikamentbruk, men får i realiteten bare tilbud om mer medikamenter eller ingen behandling.
Dersom dette ikke bare er et enkeltstående tilfelle er dette en åpenbar svakhet i systemet. Alle er enige om at medisinering over tid i mange tilfeller kan være et nødvendig onde, men at det skal medføre at annet behandlingstilbud ikke blir gitt er utilfredsstillende.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: I likhet med representanten Kjos er jeg opptatt av at pasienter skal ha god behandling uansett hvilke lidelser de oppsøker helsetjenesten for. Dersom det er riktig som representanten Kjos skriver, at den aktuelle pasienten ikke får et tilbud om annen frivillig behandling for sin psykiske lidelse enn medisiner, vil jeg råde vedkommende til å ta problemstillingen opp med helsetilsynet i fylket. Utover dette ber jeg om forståelse for at jeg vanskelig kan uttale meg om enkeltsaker, ei heller konkludere om tjenestens generelle praksis basert på enkeltpersoners erfaringer.
Som representanten Kjos sikkert er klar over, følger det av både regelverk, styringssignaler, veiledere og retningslinjer at pasienter skal gis individuelt tilpasset behandling basert på en faglig vurdering av personens behandlingsbehov (jf prioriteringsforskriften og pasientrettighetsloven). Pasientene skal også involveres i behandlingsprosessen, og så langt som mulig kunne delta i beslutningene som tas. For å understøtte målet om brukermedvirkning har departementet i oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2010 stilt som krav at gode erfaringer med brukerrettede tiltak skal implementeres i helseforetakene.
Når det gjelder innhold i behandling, vil dette kunne variere fra sted til sted, avhengig av variasjoner i sykdomspanorama/behov i befolkningen, institusjoners valg av fagprofil, personellsammensetning, kompetanse m.v. Det hører med til de regionale helseforetakenes ”sørge for”-ansvar å påse at befolkningen i regionene har et helsetilbud som i henhold til lovverk, styringssignaler og helsefaglige anbefalinger er forsvarlig. Helsetilsynet, direktoratet og departementet har på sin side et løpende ansvar for å følge med på, kontrollere og styre utviklingen.
Det finnes i dag flere retningslinjer og veiledere til hjelp for tjenestene i arbeidet med pasienter. Noen av disse er ”Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten” (IS-1561, Helsedirektoratet 2009), ”Psykisk helsevern for voksne. Distriktspsykiatriske sentre – med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen" (IS-1388/2007), ”Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene (IS-1332/2005)”, ”Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne” (IS-1582/2008) og ”Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge” (IS-1570/2008). Helsedirektoratet arbeider for tiden i tillegg med nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av bipolare lidelser, samt retningslinjer for utredning og behandling av ikke-affektive psykoselidelser. Utgitte retningslinjer og veiledere er fritt tilgjengelig på direktoratets nettsider.
Jeg vil også vise til det nylig oppnevnte lovutvalget som skal utrede etiske, faktiske og rettslige sider av dagens regler og praksis om tvang innen psykisk helsevern. Utvalget skal som del av mandatet gjennomgå vilkårene for tvangsmedisinering.
Avslutningsvis vil jeg understreke at retten til fritt sykehusvalg også gjelder for psykisk helseområdet, jf. pasientrettighetsloven § 2-4. Retten gjelder all planlagt undersøkelse eller utredning og behandling, og omfatter alle offentlige sykehus og distriktspsykiatriske sentre som eies av et regionalt helseforetak, samt private sykehus som har inngått avtale med et regionalt helseforetak.