Grunngiving

I flere runder, første gang 15.04.2010, har jeg prøvd å få svar av statsråden om behandlingen av Human Rights Service (HRS) etter at de har blitt gjenstand for det som skulle være en granskning av tilskuddsforvalter Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi), iverksatt juli 2009, etter påstander fra Amal Aden. Nå er snart halve budsjettåret for 2010 gått, og IMDi har enda ikke kommet til noen konklusjon, og det selv om IMDi selv har endret prosessen for "granskningen" underveis. Har IMDi noen god grunn for å holde tilbake, eventuelt ikke å tildele HRS driftstilskudd for 2010, må statsråden påse at IMDis etterprøvbare begrunnelse offentliggjøres. Jeg viser til at IMDis budsjettplikt også må ivaretas. Videre er det åpenbart at dette er en uholdbar situasjon for HRS, da det antas at de som andre organisasjoner har en rekke forpliktelser og kontrakter som må forvaltes, for eksempel knyttet til personalkostander, skatter og avgifter, husleie, IT/telefoni og annet. Spørsmålet er således om HRS utsettes for usaklig forskjellsbehandling.
Det kan jo også være på sin plass å minne om at HRS tilførte det som nå er kap. 821, post 71, i underkant av 2 millioner kroner da de kom under denne ordningen etter anmodningsvedtak 176 (Budsjettinnst. S. nr. 5 (2004-2005)).
I Nettavisens omtale av saken 18.04.2010 fremkom det at statsråden mener at HRS har en annen agenda enn det statsråden selv har, hvorpå det også kobles til Fremskrittpartiet. Det er vel liten tvil om det er forskjell på SVs og FrPs politikk, men om statsråden mener at HRS skal straffes for dette, er en annen sak. Det kan videre tolkes dit hen at statsråden vil stoppe tilskudd til organisasjoner som ikke sammenfaller med hans syn, hvilket ikke er forenelig med vårt demokrati og som aktualiserer spørsmålet om HRS utsettes for usaklig forskjellsbehandling.