Skriftleg spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1333 (2009-2010)
Innlevert: 03.06.2010
Sendt: 03.06.2010
Svart på: 10.06.2010 av justisminister Knut Storberget

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Når har regjeringen til hensikt å få ratifisert Europarådets konvensjon til beskyttelse av barn mot seksuell utnyttelse og seksuelle overgrep (CETS No 201)?

Grunngiving

Europarådets konvensjon fra 2007 som har som tittel "Protection of Children Against Sexual Exploitation and Sexual Abuse" (CETS No. 201) pålegger medlemslandene til å implementere i sitt nasjonale lovverk å sørge for at personer som gjennom sitt yrke har kontakt med barn ikke skal være dømt for seksuelle overgrep eller utnyttelse av barn.
Ifølge opplysninger fra Europarådet kreves det at minst fem land skal ha ratifisert konvensjonen før den trer i kraft og så langt har bare Albania, Danmark og Hellas ratifisert konvensjonen.
Europarådets parlamentarikerforsamling oppfordrer alle medlemsland til å ratifisere konvensjonen.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Norsk rett er i hovedsak i overensstemmelse med konvensjonens forpliktelser. Gjennomføringen av konvensjonen vil likevel kreve enkelte mindre tilpasninger, for eksempel justeringer i utformingen av bestemmelsene om seksuallovbrudd og jurisdiksjonsbestemmelsen. Dette ble vurdert under arbeidet med straffeloven 2005. Kapitlet om seksuallovbrudd i straffeloven 2005 er utformet slik at forpliktelsene på den materielle strafferettens område vil være oppfylt så snart straffeloven 2005 trer i kraft, jf. Ot.prp. nr.22 (2008-2009) side 208.
Konvensjonens krav til etterforskning, straffeforfølgning og prosessuelt regelverk ble vurdert i Ot. prp. nr. 11 (2007-2008) om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og etterlatte), og krever ikke ytterligere lovendringer. Det kan ikke imidlertid ikke utelukkes at det kan det være behov for enkelte lovendringer på områder som faller inn under andre departementers ansvarsområder. Dette vil bli avklart før konvensjonen fremlegges for Stortinget for samtykke til ratifikasjon.
I utgangspunktet tas det sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget for samtykke til ratifikasjon så snart straffeloven 2005 trer i kraft. Ikrafttredelse av straffeloven 2005 vil bli bestemt gjennom et eget lovvedtak, ettersom det er behov for omfattende økonomiske og administrative forberedelser før loven kan settes i kraft. Dersom ikrafttredelse av straffeloven 2005 av disse grunner drar ut i tid, vil jeg vurdere å foreslå de nødvendige lovendringer i straffeloven 1902, slik at norsk ratifikasjon av konvensjonen ikke forsinkes unødig.
Representanten viser til artikkel 5 nr. 3 som pålegger partene ved lovgivning eller andre tiltak å sikre, i samsvar med intern rett, at vilkårene for tiltredelse til yrker som innebærer regelmessig kontakt med barn utelukker kandidater som er domfelt for seksuell utnyttelse eller misbruk av barn. I praksis innebærer dette krav til vandelskontroll ved ansettelse i slike yrker. Det er opp til intern rett å definere nærmere hvilke yrkesgrupper som omfattes. I den forklarende rapporten til konvensjonen er det vist til at henvisningen til intern rett også gir partene rom til å gjennomføre forpliktelsen på en måte som er forenlig med andre interne bestemmelser om for eksempel rehabilitering og reintegrering av lovbrytere. Konvensjonsforpliktelsen er heller ikke til hinder for interne regler om at enkelte lovbrudd etter en viss tid ikke lenger vil vises ved utskrift fra strafferegisteret. Etter norsk rett er det krav til politiattest ved ansettelse i flere yrker som innebærer regelmessig kontakt med barn. Dette gjelder for alle som skal jobbe i barnehage og skole (se blant annet barnehageloven § 19 og opplæringslova § 10-9). I tillegg har frivillige organisasjoner anledning til å be om politiattest for personer som lønnet eller ulønnet utfører eller skal utføre oppgaver for organisasjonen som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming, for eksempel trenere (se strafferegistreringsforskriften § 12 første ledd nr. 4 bokstav p). Krav om politiattest er blant annet vedtatt av Norges idrettsforbund. Norsk rett tilfredsstiller således konvensjonens krav på dette punkt.