Svar
Lisbeth Berg-Hansen: Jeg vil innledningsvis påpeke at konsesjonene rettslig sett ikke ble inndratt, men falt bort da eierselskapene tapte eiendomsretten til fartøyene. Det fulgte av den dagjeldende lov av 16. juni 1972 om regulering av deltagelsen i fisket og følger av den någjeldende deltakerloven av 26. mars 1999 at en tillatelse er tildelt en bestemt eier for ett bestemt fartøy, og at tillatelsen faller bort når eieren taper eiendomsretten til fartøyet.
Dette verken var eller er til hinder for at en eier kan tildeles ny konsesjon for et erstatningsfartøy, dersom vedkommende vil skifte ut fartøyet og fortsatt fyller vilkårene for tildeling av tillatelse. Det er likeledes heller ikke til hinder for at en kjøper av fartøyet for fortsatt drift får tildelt tilsvarende tillatelse dersom kjøperen fyller vilkårene. Selgeren vil da tape muligheten til å få tildelt tilsvarende tillatelse for et erstatningsfartøy.
Dette innebærer at når et eierselskap for eksempel innstiller sin virksomhet på grunn av konkurs og fartøyet blir solgt, faller konsesjonen bort. Av hensyn til kreditorene er det likevel gitt anledning for konkursboet å selge fartøyet for fortsatt drift. Når et fartøy blir solgt på tvangsauksjon eller fra et konkursbo, blir det i praksis regelmessig gitt nye konsesjoner til den kjøper som tilfredsstiller kravene i deltagerloven, regelverket for øvrig og forvaltningspraksis vedrørende den enkelte konsesjonstype, samtidig som den tidligere eieren blir avskåret fra å skifte ut fartøyet eller selge dette for fortsatt drift. Dette er nå regulert i forskrift av 28. september 2007 om behandling av fisketillatelser ved konkurs, tvangssalg mv, hvor § 3 lyder:
”En søknad om utskifting eller salg for fortsatt drift av et fiskefartøy skal avslås, dersom søknaden blir behandlet etter at en begjæring om tvangsdekning i fartøyet er forkynt for saksøkte i henhold til lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 11-7 første ledd. Det samme gjelder når det er avsagt kjennelse om åpning av konkurs hos fartøyeier, eller om midlertidig forføyning med forbud mot utskiftning eller salg av fartøyet for fortsatt drift.”
Forskriftsbestemmelsen bygger på tidligere forvaltningspraksis, utviklet i perioden etter deltakerloven av 1972, og har som formål å beskytte fiskerinæringens tilgang til kreditt gjennom å sikre forutberegnelighet og trygghet for kreditorene dersom et pantsatt fartøy må tvangsrealiseres.
Når det særlig gjelder Jostein Størksen og MS Siljo AS, så er det faktiske forhold at han etter at selskapet var tatt under konkursbehandling, søkte Fiskeridirektoratet om og fikk tilsagn om konsesjon ved kjøp av fartøyet for fortsatt drift. Det viste seg imidlertid at bostyret solgte fartøyet til Færøyene. Ved salget av ”Siljo” til Færøyene falt konsesjonene bort. Etter dette falt tilsagnet bort.
I det andre tilfellet som er omtalt i spørsmålet, kom den som fikk ervervstillatelse ikke i posisjon til å kjøpe fartøyet da dette allerede var solgt til et selskap som ikke fikk ervervstillatelse. Konsesjonen falt da bort.
Jeg vil for øvrig nevne at begge ovennevnte tilfeller har vært behandlet av domstolene, som frifant staten.
Det finnes for øvrig et internt notat av 12. mars 1985 utarbeidet i forbindelse med rettssaken mellom staten og Jostein Størksen, hvor det er nevnt tre saker knyttet til salg av fartøy hvorav den ene er saken vedrørende ”Tempo” – ”Ajax”. Jeg legger ved den delen av notatet som omhandler dette og som viser hvordan spørsmålet ble vurdert den gangen.
Jeg kan ikke se at de konkrete omstendighetene i de to sakene – at det ene fartøyet ble solgt til utlandet og det andre til en kjøper som ikke fikk tildelt konsesjon for videre drift – skulle tilsi at sakene skulle vært behandlet på en annen måte. Det er ikke grunn til at den som taper sitt fartøy ved tvangssalg til utlandet eller til en kjøper som ikke får konsesjon, skal komme annerledes ut enn den som taper det ved tvangssalg for fortsatt drift i kraft av en tilsvarende konsesjon til norsk kjøper. Det er dette som er det sentrale spørsmålet i forhold til likebehandling av disse to tidligere fartøyeierne, i forhold til andre som senere også har opplevd av virksomheten går tapt som følge av konkurs.
Så langt jeg kan se, er altså behandlingen av disse sakene i tråd med den reguleringen som gjaldt den gangen og som har vært fulgt opp i praksis og ny regulering siden. Fiskerimyndighetene har ikke behandlet salgene av fartøyene ”Siljo” og ”Tempo” på en annen måte enn salg av andre fiskefartøy.
Vedlegg til svar:
Enok Martinsen - "Veslemari" - "Lance"
29. mars 1974 fikk Enok Martinsen tillatelse til å drive ringnotfiske med et nybygg. M/S "Lance" ble satt i drift i 1977. Miljøverndepartementet kjøpte fartøyet på tvangsauksjon i mai 1980 for 24,4 mill. kr. Ved tvangssalget hadde fartøyet en gjeld på ca. 38 mill. kroner. Av midler stilt til disposisjon for strukturtiltak i fiskeflåten ble benyttet 6 mill. kroner til dekning av kjøpesummen. Det var således ikke noe kondemneringstilskott etter forskriften for kondemnering av ringnotfartøyer av 28. mai 1979. 22. mars 1982 fikk Enok Martinsen avslag på søknad om ringnotkonsesjon for M/S "Veslemari". I Fiskeri-departementets vedtak vises det til § 9 første og annet ledd i lov av 16. juni 1972 om regulering av deltagelsen i fisket og § 5 i ringnotforskriftene av 2. mars 1979. Vedtaket var ikke begrunnet med at fartøyet var kondemnert med kondemneringstilkott.
Vedtaket er i tråd med avslaget som er gitt Størkersen.
Grovfjord Fiskeindustri A/S - "Tempo" - "Ajax"
22. oktober 1975 fikk K/S Grovfjord Trading A/S & Co tillatelse til å drive fiske med ringnot med M/S "Ajax". 17. november 1976 ble ovennevnte selskap tatt under konkursbehandling.
Ved årsskiftet 1976/1977 ble M/S "Ajax" solgt til Hansen og Taknes, Kristiansund. Ved Kgl.res. av 17. mars 1978 ble det gitt avslag på søknad om ringnottillatelse for fartøyet.
Det er således ikke gitt noen ringnotkonsesjon til erstatning av M/S "Ajax".
En av medeierne av M/S "Ajax", Bjørn Hansen, har gått til søksmål med krav om å få konsesjon til annet fartøy til erstatning av nevnte fartøy. Saken prosederes av Regjeringsadvokaten.
A/S Polarfisk/"Vårberget"
4. juni 1980 fikk A/S Polarfisk forhåndstilsagn om tillatelse til å drive fiske med trål med M/S "Vårberget" som skulle selges på tvangsauksjon i Vardø. A/S Polarfisk var et nytt selskap som ble dannet for at tråleren "Vårberget" skulle beholdes i Vardø.
Vedtaket av 4. juni 1980 strider ikke mot avslaget til Størkersen.