Grunngiving

For et stort forvaltningsbyråkrati skulle ulv være relativt enkel å holde en viss oversikt over. Den er aktiv om vinteren, vandrer mye og er revirhevdende. Bare ved å følge med på mediabildet og ha en viss tiltro til lokale observasjoner, så trenger en ikke stor innsikt i realfag for lenge å ha kunnet anta at utviklingen i antall individer er eksplosiv. Antageligvis har forvaltningen visst lenge at bestandet er på rask opptur og at man for lengst har vært i ferd med å passere stortingets bestandsmål. For østre deler av Norge fra svenskekysten og til nord-Hedmark er beitebruk snart noe man må til lokalhistoriebøkene for å vite om og andre utmarksmuligheter som friluftsliv og jakt er kraftig berørt. Etter å ha lest rapporten fra Høyskolen i Hedmark og sett på svar statsråden har gitt i stortinget tidligere, er det slående hvor liten interesse statsråden har vist for å holde seg oppdatert over utviklingen. Dette berører mange interesser og ødelegger næringsgrunnlag og livskvalitet for mange mennesker og statsråden viser ingen interesse.
Ulv er ikke det eneste rovviltet som øker kraftig og som inntar nye områder.
Vi er tidlig i beitesesongen, men det meldes om skadebjørn både innenfor og utenfor rovviltsikre gjerder og på øst- og vestlandet. Enten har forvaltningen bestemt seg for å ødelegge utmarksbruken i større deler av landet enn noen har tenkt seg eller så har de ingen kontroll. Begge deler er like ille og statsråden bør nå vise en helt annen interesse for hva dette miljøet driver med enn han har vist så langt.