Skriftleg spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1537 (2009-2010)
Innlevert: 29.06.2010
Sendt: 29.06.2010
Svart på: 05.07.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Kan statsråden redegjøre for hvordan Rogaland Kurs- og kompetansesenters arbeid passer inn i Norges strategier overfor Turkmenistan, for eksempel innenfor menneskerettighetsområdet eller mulig framtidig energisamarbeid, og i hvilken grad Utenriksdepartementet mener at en selvstendig stiftelse kan henvise til ”klarering” fra UD i et spørsmål om etiske og menneskerettslige sider ved sitt internasjonale engasjement?

Grunngiving

Rogaland Kurs- og kompetansesenter (RKK) er involvert i utveksling med utdanningssektoren i Turkmenistan innenfor blant annet energiområdet. Turkmenistan er et av verdens mest undertrykkende regimer, som blant annet er kjent for å nedprioritere utdanning. Det blir hevdet at utvekslingen brukes av regimet i propagandaøyemed.
RKK svarer på kritikk i media ved å vise til at utvekslingen er ”gjort på oppdrag fra Staten” og ”godkjent” av Utenriksdepartementet, og undertegnede ønsker en avklaring fra statsråden om dette er i tråd med norsk politikk overfor Turkmenistan.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Turkmenistan er et av verdens mest lukkede land. Menneskerettighetene står svakt og landet har lang vei å gå før det oppfyller internasjonale forpliktelser og standarder. Utviklingen hindres av mangel på frihet, korrupsjon og forfall på sentrale områder som utdanning, helse og jordbruk. Siden regimeskiftet tidlig i 2007 har vi sett enkelte forsiktige reformer innenfor disse områdene, men fremgangen er spredt og sporadisk.
Fra norsk side har vi en generell målsetting om å støtte politisk og økonomisk utvikling i regionen, og å bidra til demokratisering og styrking av det sivile samfunn. Gitt forholdene i Turkmenistan og myndighetenes holdning til internasjonalt samarbeid, er dette arbeidet svært vanskelig. Vi benytter oss av de kanaler som finnes for dialog om slike spørsmål, i første rekke bilaterale kontakter samt diskusjoner i OSSE og gjennomganger i FNs menneskerettighetsråd.
I lys av myndighetenes mangel på vilje til grunnleggende reformer, har vi valgt å holde den økonomiske støtten til tiltak i Turkmenistan på et svært beskjedent nivå. I støtten til Turkmenistan har vi valgt å konsentrere oss om enkelte tiltak der vi kan bidra til å fremme menneskerettighetene og sivilt samfunn i samarbeid med FNs utviklingsprogram (UNDP), Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) og Den norske Helsingforskomiteen.
Samtidig er det ønskelig å komme i dialog med myndighetene og å bidra til sosial og økonomisk utvikling på områder der Norge har særskilt kompetanse. Et slikt område er ressursforvaltning, energi og miljø, der turkmenske myndigheter har vist interesse for norske erfaringer. Således har flere turkmenske delegasjoner besøkt Norge for å opparbeide seg innsikt i våre erfaringer. Disse besøkene gir oss samtidig en anledning til å vise hvordan de norske erfaringene fra natur- og ressursforvaltning bygger på våre verdier og vår samfunnsmodell.
Vi har videre sett at Turkmenistan, slik tilfellet også er for andre land i regionen, har behov for bistand til å bygge opp et moderne utdanningssystem. Norge har god og høyt etterspurt kompetanse på yrkesfaglig utdanning. Rogaland Kurs- og kompetansesenter (RKK), som har erfaring fra slikt arbeid i en rekke utviklingsland, er på dette feltet en sentral aktør. Etter søknad fra RKK har Utenriksdepartementet gitt støtte til et prosjekt i regi av RKK som tar sikte på å utvikle en modell for yrkesfaglig utdanning i Turkmenistan i dialog med myndighetene i landet. Dette er i tråd med prioriteringene nedfelt i proposisjonen til Stortinget (Prop. 1S). Vi mener at et slikt engasjement kan fremme tillit og vilje til dialog hos turkmenske myndigheter, og slik sett legge et grunnlag for styrket engasjement i fremtiden.
Til siste del av spørsmålet fra representanten Skei Grande vil jeg understreke at Utenriksdepartementet selvsagt ikke kan ’klarere’ de vurderingene selvstendige aktører gjør av forholdene i de landene der de søker å engasjere seg. Imidlertid kan jeg forstå at RKK gjør en slik referanse i og med at prosjektet er vurdert og gitt økonomisk støtte av departementet. Vår vurdering er da også at bistand til oppbygging av en moderne yrkesfaglig utdanning i Turkmenistan, som Norge har særskilt kompetanse på, er i tråd med regjerningens politiske målsettinger for engasjement i regionen og i tråd med de retningslinjene som Stortinget har lagt for bruk av denne bevilgningen.