Skriftleg spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1575 (2009-2010)
Innlevert: 16.08.2010
Sendt: 16.08.2010
Svart på: 23.08.2010 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Istedenfor å kutte i offentlig administrasjon og sette flere offentlige tjenester ut på anbud, velger flere og flere kommuner å opprette kommunale foretak (KF). Dette er med på å pulverisere politikernes styringsmulighet og påvirkning på kommunalt tjenestetilbud samt pulverisere administrasjonssjefens ansvar.
Mener statsråden at dette er en ønsket utvikling?

Grunngiving

Lovendringer i kommuneloven i 1999 (med virkning fra 1.januar 2000) åpnet for opprettelse av kommunale og fylkeskommunale foretak.
Pr 01.07.2010 omfatter dette 155 kommuner og 9 fylkeskommuner som har opprettet henholdsvis 227 kommunale og 13 fylkeskommunale foretak. Siden innføringen av bestemmelsen i 2000, har flere tidligere opprettede foretak igjen blitt omgjort til egne rettssubjekt som aksjeselskap (AS).
Etatsadministrasjoner blir erstattet av egne administrasjoner for det enkelte foretak samt oppnevning av egne styrer med vide fullmakter.
Foretakene forvalter en vesentlig andel av kommunens kapital, anleggsmidler samt eiendomsmasse.
Selv om foretakene ikke er egne rettssubjekt, men en del av kommunen som datterselskap i et konsern opptrer de mer eller mindre utad som selvstendige enheter.
Ordningen er omdiskutert da den er med på å redusere politikernes påvirkningsmulighet på kommunalt tjenestetilbud samt pulverisere administrasjonssjefens ansvar.
I tillegg stilles det spørsmål ved tilsyn og kontroll med disse foretakene om de offentlige tjenester de skal tilby til kommunens innbyggere, er i tråd med kommunestyrets vedtak og forutsetninger.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Jeg er svært opptatt av et levende folkestyre. I et levende folkestyre er det et grunnleggende prinsipp at innbyggerne kan gjenvelge eller skifte ut politikere ved valg. For å kunne ha best mulig forutsetninger for å foreta sine valg, er det viktig at innbyggerne kan skaffe seg oversikt over de kommunale beslutningsprosessene, og at viktige politiske beslutninger faktisk treffes av folkevalgte politikere.
En situasjon hvor politikernes styringsmulighet pulveriseres er derfor ikke en ønsket utvikling. Samtidig mener jeg at det er fullt mulig å organisere kommunal virksomhet i kommunale foretak uten å pulverisere politikernes styringsmuligheter.
Kommuneloven kapittel 11 om kommunalt foretak ble vedtatt samtidig med lov om interkommunale selskaper. I forbindelse med lovbehandlingen ble det pekt på at det sentrale siktemålet var å tilby et spekter av organisasjonsformer som gir kommunene mulighet til å velge en form som er tilpasset den konkrete virksomhets karakter, jf. Ot.prp. nr. 53 (1997-1998) side 46. Videre ble det pekt på at reglene om kommunalt foretak innebærer en hensiktsmessig balanse mellom kommunal styring og kontroll på den ene siden og frihet for foretaksledelsen på den annen siden, jf. Ot.prp. nr. 53 (1997-1998) side 56.
Loven gir etter min mening betydelige muligheter for folkevalgt styring og kontroll av et kommunalt foretak. I den forbindelse vil jeg peke på at kommunestyret skal fastsette vedtekter for foretaket. I vedtektene skal foretakets formål angis. Formålet angir den ytre rammen for foretakets virksomhet, og fastsetter dermed også rammen for styrets virksomhet. Det ligger en betydelig styringsmulighet i utformingen av foretakets formål. Det er også kommunestyret som velger styre for foretaket, og kommunestyret kan når som helst foreta nyvalg av de medlemmer som er valgt av kommunestyret. Videre er styret og daglig leder generelt underordnet kommunestyret, som har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor disse.
Hvis kommuner som har opprettet, eller vurderer å opprette kommunale foretak er seg bevisst disse styringsmulighetene, kan jeg vanskelig se at politikernes styringsmuligheter pulveriseres.
Når det gjelder administrasjonssjefens ansvar ble det i lovarbeidet lagt stor vekt på å etablere en ryddig organisasjonsform med klare ansvarslinjer. Derfor ble det foreslått at styret skal være direkte underordnet kommunestyret, og daglig leder direkte underordnet styret, jf. Ot.prp. nr. 53 (1997-1998) side 12. Dette fikk tilslutning av et bredt flertall under kommunalkomiteens behandling av saken, jf. Innst. O nr. 14 (1998-1999) side 10. I en slik organisasjonsform vil således ikke administrasjonssjefen kunne ha instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor beslutninger som foretas av det kommunale foretaket.
Det viktigste for meg er at det er klare ansvarslinjer og at kommunestyret har tilstrekkelige muligheter til å styre et kommunalt foretak. Dette mener jeg regelverket legger til rette for.
Det er i spørsmålet vist til at flere og flere kommuner velger å opprette kommunale foretak, istedenfor å kutte i offentlig administrasjon og sette flere offentlige tjenester ut på anbud. Etter min oppfatning innebærer det å sette offentlige tjenester ut på anbud en større svekkelse av politikernes styringsmulighet enn å organisere tjenestene i kommunale foretak.