Skriftleg spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1610 (2009-2010)
Innlevert: 23.08.2010
Sendt: 23.08.2010
Svart på: 30.08.2010 av forsvarsminister Grete Faremo

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Hva er begrunnelsen for at Forsvarsdepartementet ved fem ulike anledninger skal ha nektet israelske selskaper å levere anbud på anskaffelser av materiell til Forsvaret, og hvordan kan statsråden mene at disse gjentatte nektelser ikke medfører en endring av gjeldende norsk politikk, som ikke skal innebære noen særskilt boikott av Israel?

Grunngiving

Det israelske selskapet Rabinex skal ha blitt nektet å levere anbud på anskaffelser av stridshjelmer og beskyttelsesutstyr til Forsvaret, med henvisning til "den ekstraordinære situasjonen i den israelsk-palestinske konflikten".
Ved til sammen fem anledninger skal israelske leverandører være nektet å levere anbud. Hvert enkelt avslag skal ha vært gjort etter en "individuell vurdering", men fremstår nå samlet som en endring av norsk politikk og en sterk utvidelse av de begrensinger som gjelder for import og eksport av forsvarsmateriell til eller fra et bestemt land.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Innledning og bakgrunn

La meg innledningsvis få presisere at det ikke foreligger noen boikott av israelske leverandører. Det er ikke forbud mot anskaffelser av israelsk forsvarsmateriell. Utgangspunktet er det samme som for enhver annen anskaffelse av forsvarsmateriell til Forsvaret: Det er Forsvarets behov for materiell som er styrende for hvilket materiell som anskaffes. Valg av leverandør skal således baseres på en avveining av forhold som funksjonalitet, pris og kvalitet. Derimot er det, i henhold til praktiseringen av det norske eksportkontrollregelverket, ikke tillatt å eksportere norsk forsvarsmateriell til Israel. Som kjent innebærer anskaffelse av forsvarsmateriell fra utlandet at det avtales såkalte gjenkjøpsordninger over visse kontraktssummer. I Norge er terskelverdien for gjenkjøp i dag 50 millioner kroner. Norsk gjenkjøpspolitikk er i stor grad innrettet mot eksport av norsk forsvarsmateriell til landet vi anskaffer fra, eller industrisamarbeid med landets forsvarsindustri mv., slik dette går frem av St. meld. nr. 38 (2006-2007). Således vil en anskaffelse av forsvarsmateriell over 50 millioner kroner fra utlandet med stor grad av sannsynlighet også innebære at det i en eller annen form eksporteres norsk forsvarsmateriell til dette landet.

Eksisterende retningslinjer

Det ble i oktober 1990 – i samråd med Utenriksdepartementet – fastsatt egne retningslinjer for anskaffelser av forsvarsmateriell fra Israel. Dagens retningslinjer ble senest revidert i 2002, og har således vært uendret siden Bondevik II-regjeringen. Retningslinjene gjelder bare for materiell som kan unntas fra lov og forskrift om offentlige anskaffelser i medhold av EØS-avtalens art. 123. Retningslinjene inneholder enkelte beskrankninger for kjøp av israelsk forsvarsmateriell, men gir også rom for utøvelse av politisk skjønn for den til enhver tid sittende regjering. Den viktigste beskrankningen i retningslinjene er at anskaffelser over gjenkjøpsgrensen ikke kan gjennomføres fordi det ville medføre potensiell eksport av norsk forsvarsmateriell til Israel. I henhold til retningslinjene skal alle potensielle anskaffelser under gjenkjøpsgrensen legges frem for Forsvarsdepartementet for vurdering fra sak til sak. I henhold til etablert praksis blir imidlertid også saker over gjenkjøpsgrensen lagt frem for departementet for vurdering og endelig avgjørelse av avvisningsspørsmålet. Det er i denne forbindelse viktig å understreke at det blir foretatt en reell og konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Regjeringens avvisninger

Selv om retningslinjene åpner for skjønnsutøvelse i hvert enkelt tilfelle, har regjeringen både i sin første og andre regjeringsperiode etterstrebet å behandle israelsk forsvarsindustri på en mest mulig åpen og forutsigbar måte. Regjeringen har videre på ingen måte endret norsk politikk overfor Israel i retning av en særskilt boikott. Derimot medfører det riktighet at det både i regjeringens første og andre periode har forekommet avvisninger av israelske forsvarsleverandører. Tilsvarende har flere konkrete vurderinger resultert i motsatt konklusjon. Det er samtidig vanskelig for departementet å kommentere de enkelte sakene i detalj, i første rekke av konkurransemessige årsaker. Flere av sakene knytter også seg til pågående anskaffelsesprosesser.
I totalt tre av tilfellene der israelske leverandører er blitt avvist, har dette hovedsakelig hatt sin bakgrunn i at anskaffelsene har hatt en antatt kontraktsverdi som overskrider gjenkjøpsgrensen og derfor ville medført potensiell eksport av norsk forsvarsmateriell til Israel. Ut over dette har regjeringen også vektlagt det aktuelle materiellets politiske sensitivitet. I denne forbindelse vurderes det blant annet hvorvidt materiellet er av styrkebeskyttende og defensiv karakter – eller om materiellet kan karakteriseres som skarpt og offensivt. Endelig har regjeringen vektlagt den generelle konkurransesituasjonen i de enkelte avvisningstilfellene.
Når det gjelder den konkrete vurderingen knyttet til anskaffelse av stridshjelmer, ønsket ikke Forsvarsdepartementet å tillate Rabintex å delta i den kommende konkurransen. Det må understrekes at det ble vurdert å være tilstrekkelig konkurranse om anskaffelsen, også da Rabintex ble avvist. En viktig del av begrunnelsen for avvisningen av Rabintex var den ekstraordinære situasjonen som hadde oppstått som følge av den israelske militæroperasjonen i Gaza. Departementet kommuniserte sin begrunnete avgjørelse til leverandøren selv, og senere også til israelske myndigheter. I ettertid har det vært en konstruktiv dialog med israelske myndigheter om denne saken spesielt, og norsk politikk på dette området generelt. I denne forbindelse er det blitt kommunisert fra norsk side at det heller ikke i dette tilfellet var tale om noen boikott eller endring av policy fra norsk side – men at denne og lignende avvisninger måtte ses som enkeltstående tilfeller. Det er også blitt foretatt godkjenninger av israelske anskaffelser etter avvisningen av Rabintex.
Helt nylig har Forsvarsdepartementet godkjent to nye (potensielle) anskaffelser fra israelsk forsvarsindustri, slik at det godkjente (potensielle) beløpet under regjeringens to perioder hittil kan estimeres til om lag 170 millioner kroner.