Skriftleg spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1655 (2009-2010)
Innlevert: 02.09.2010
Sendt: 02.09.2010
Svart på: 10.09.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Kan Helse- og omsorgsministeren gjøre rede for hvor saken om en pasient som hadde fått fjernet alle tennene av en alkoholisert og svartelistet tannlege som undertegnede stilte spørsmål om den 26. mars då (spørsmål 944) står i dag, og om det er grunnlag for å tro på en rask avklaring slik at pasienten det dreier seg om kan komme i gang med nødvendig behandling så snart som mulig?

Grunngiving

Undertegnede stilte spørsmål den 26. mars då om en pasient som hadde fått fjernet alle tennene av en alkoholisert og svartelistet tannlege som var i det offentliges tjeneste. Undertegnede mottok et foreløpig svar 7.april og et nytt svar 16.juni hvor statsråden ville anmode Statens helsetilsyn om en fornyet vurdering av om Nordland fylkeskommune har overholdt sin informasjonsplikt. Undertegnede er kjent med brevet som gikk fra departementet til Helsetilsynet den 9.juli. Undertegnede har merket seg at Nordland fylkeskommune påberoper seg at gjeldende tannbehandling har foregått i tannlegens privat praksis. Jeg finner dette noe underlig. Jeg har mottatt kopi av henvisning fra pasientens primærtannlege til den offentlige tannhelsetjenesten. Jeg har også mottatt en erklæring fra andre av tannlegens pasienter som i likhet med den aktuelle pasienten aldri har mottatt noen informasjon fra fylkeskommunen om at de var videre henvist til denne tannlegens privat praksis med de konsekvenser det skulle innebære. Det påhviler derfor etter min oppfatning et særlig ansvar for at Nordland fylkeskommune klart og entydig kan bevise at de har innformert pasienter som var henvist til offentlig tannhelsetjeneste om de konsekvenser det ville få for dem når fylkeskommunen angivelig har henvist pasientene videre til en privat praktiserende "såkalt" spesialist.
Som påpekt tidligere haster det for pasienten å få adekvat behandling. Jo lenger tid det går jo større fare er det for at inngrepene blir mer omfattende og kostnadene øker. Pasienten ser seg ikke økonomisk i stand til å bære kostnaden for nødvendig behandling og de merutgifter han nå får på grunn av feilbehandlingen og følgende av en lang og tungrodd saksbehandling etter at skaden har skjedd. En tør anmode om en snarlig avklaring på saken til beste for pasienten.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Som representanten viser til, ga jeg som svar til Stortingets president i brev av 16. juni 2010 at jeg ville anmode Statens helsetilsyn om å gjøre en fornyet vurdering av fylkeskommunens informasjonsplikt på bakgrunn av de opplysninger som nå foreligger. Statens helsetilsyn hadde i januar 2010 besluttet ikke å starte en tilsynssak mot fylkestannlegen i Nordland.
Statens helsetilsyn har på nytt gjort en vurdering av om det er tilsynsmessige grunner til å åpne saken knyttet til fylkeskommunens informasjonsplikt. Helsetilsynets konklusjon er at de ikke finner det formålstjenlig å ta saken opp på nytt som en tilsynssak.
Helse- og omsorgsdepartementet vil derfor selv ta saken opp med Nordland fylkeskommune.

Tilleggsvar datert 18.11.2010

Oppfølging av spørsmål nr. 1655 til skriftlig besvarelse
Jeg viser til brev fra Stortingets president av 1. september 2010 vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn. I brevet ba representanten om en redegjørelse for hvor saken om en pasient som hadde fått fjernet alle tennene av en svartelistet tannlege sto i dag. Representanten stilte også spørsmål om denne saken 26. mars 2010 (spørsmål nr. 944). I brev av 10. september 2010 svarte jeg representanten at Helse- og omsorgsdepartementet ville ta saken opp med Nordland fylkeskommune.

Departementet har henvendt seg til Nordland fylkeskommune og bedt om en nærmere redegjørelse for hvilke rutiner som ble fulgt i forbindelse med registrering på venteliste ved fylkeskommunens kompetansesenter for behandling med implantater mv. Sentralt i denne redegjørelsen var informasjonen til pasienter ved aktuell viderehenvisning til tannleges private praksis, i de tilfeller behandling ikke lenger ble tilbudt ved kompetansesenteret. Departementet ba videre om å få redegjort for i hvilken grad dette ble gitt i skriftlig form, og på hvilken måte det ble dokumentert. Fylkeskommunen ble også bedt om å gjøre en vurdering av hvilken betydning fylkeskommunens ivaretakelse av sin informasjonsplikt ved viderehenvisning av pasienter ville ha i forhold til spørsmålet om fylkeskommunens ansvar ovenfor tannlegens pasienter.

Nordland fylkeskommune har i brev til Helse- og omsorgsdepartementet redegjort for forholdene da aktuell pasient ble henvist til tannhelsetjenestens kompetansesenter i Bodø for vurdering av implantatbehandling. Det beskrives blant annet om hvordan henvendelsen ble besvart, pasienten orientert om ventetid og tidspunkt for forventet svar. Av redegjørelsen følger det videre at henvisningen ble sendt i retur til henvisende allmenntannlege siden tannlegen på spesialistklinikken skulle slutte der for å starte privat praksis.

Vedlagt fylkeskommunens redegjørelse følger kopi av henvisning, svarbrev, utskrift fra ventelisten, notat om returnert henvisning til henvisende tannlege, kopi av rutinene for overføring av pasienter fra Nordland fylkeskommunes kompetansesenter til tannlegens private praksis, samt en kopi av ny henvisning fra pasientens allmenntannlege for vurdering av implantatbehandling til den private tannlegens praksis. Vedlagt fylkeskommunens redegjørelse var det også vedlagt en kopi av Nordland fylkeskommunes tilbud til tannlegens pasienter om behandling i privat praksis. I dette informasjonsskrivet ble pasientene orientert om at dersom de aksepterte tilbudet om behandling i tannlegens private praksis ville kompetansesenteret ikke lenger ha ansvar for behandling eller oppfølging. Det ble også opplyst at spørsmål om kostnader og behandling i så tilfelle måtte rettes til den private tannlegens praksis.

Slik jeg ser det gis det i Nordland fylkeskommunes redegjørelse en utfyllende og oversiktlig beskrivelse av hvilke rutiner som ble fulgt i forbindelse med registreringen på venteliste ved viderehenvisning til tannlegens private praksis. Med henvisning til ovennevnte informasjon, mener jeg at pasientens rett til informasjon ble godt ivaretatt.