Laila Reiertsen (FrP): Personer med kort botid i Norge har ikke opparbeidet seg pensjonsrettigheter i landet. Ved sykehjemsopphold blir det da ikke betalt egenandel på lik linje med andre, siden det ikke er noe å trekke av eller det en har er så lite. Kommunene går da glipp av sårt trengte midler. Dette kan dreie seg om mange penger hvis det er mange personer med dette utgangspunktet, og ikke minst hvis de blir liggende over lang tid, noe som faktisk skjer.
Vil statsråden gjøre noe overfor denne gruppen, slik at ikke kommunen sitter igjen med hele regningen?
Grunngiving
På grunn av kort botid i Norge er det en del som ikke opparbeider seg pensjonsrettigheter. For at disse skal ha en garantert minste samlet inntekt får en såkalt supplerende stønad; stønad utover grunnpensjon og særtillegg. Noen av disse har behov for sykehjemsplass, og da bortfaller den supplerende stønaden. Personen sitter bare igjen med grunnpensjon og særtillegg - i mange tilfeller bare 1 000 kroner i måneden. Dette kan og bør ikke kommunen røre på grunn av beløpets størrelse. Det blir da feil at kommunen skal sitte igjen med hele regningen. Når man også vet at andre, som har opparbeidet seg rettigheter, betaler 85 prosent av dette og kommunen får en stor egenandel fra dem. Kommunene trenger de kronene de kan få, og det kan da ikke være rettferdig at kommunen skal sitte igjen med hele regningen for noe som egentlig staten burde ha sørget for. Hadde det ikke i slike tilfeller, som jeg tror det finnes en del av, vært riktigere at eventuelt et statlig tilskudd på lik linje med det en minstepensjonist betaler av egenandel, blir gitt, eller at vedkommende fortsatt hadde mottatt supplerende stønad og betalt sin andel av dette på lik linje som andre.