Grunngiving

I Fiskeribladet 6. september d.å. fremkommer det at lysfisket etter sild og brisling skal forbys. De samlede uttalelsene fra fiskere, forskere og fagdirektorat ser ut til å være at avgjørelsen ikke kan være fundert i annet enn politiske valg og vurderinger.
Daglig leder i Fiskarlaget sør, Trygve Bjørnerem uttaler at; Et slikt forbud er det ingen fornuft i, brislingfisket er et anerkjent rent fiske.
Fra seksjonssjef i Utviklingsseksjonen i fiseridirektoratet Anne Kjos Veum leser vi følgende: Det er ikke noe vi har anbefalt, det må være en ren politisk beslutning.
Den nye forvaltningen av lysfisket føyer seg inn i et mønster; og undertegnede har det siste halvåret registrert en debatt der man fra fiskerihold mener at reguleringer av fiskeri ikke baserer seg på kjent forskning i den grad man forventer.
Norske kystfiskere går igjen et år i møte med økt kysttorskvern. Dette samtidig med at de til undertegnede opplyser at de kan observere sandfelt fulle av kysttorsk eller vanlig torsk. Det opplyses samtidig at det ikke foregår en målrettet forskning rundt kysttorsken; da fartøyet Havforskningsinstituttet tidligere har tatt prøver med ble tatt ut av drift i fjor. En fortsatt registrering av kysttorsk, kunne gitt et bedre bilde av utbredelse og mengde.
Forvaltningen av kongekrabben skulle basere seg på et skille mellom utrydningsfiske og en kommersiell sone. I den kommersielle sonen skulle forvaltningen basere seg på kongekrabben som en ønsket ressurs, og forvaltningen skulle være bærekraftig. I Varangerfjorden kunne man fra forskerhold vise til store faunaskader relatert til store mengder kongekrabbe, samtidig som man senket fangskvotene og ikke økte forskingsinnsatsen.
I debatten om St.meld. nr. 46 Norsk sjøpattedyrpolitikk, ble det også trukket frem uttalelser fra forskerhold at man viste alt for lite om antall sel og dens utbredelse til å kunne si noe om denne bestandens påvirkning på bestandene av andre fiskeslag.