Dokument nr. 15:1740 (2009-2010) Innlevert: 17.09.2010 Sendt: 20.09.2010 Svart på: 27.09.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Jeg viser til mitt tidligere spørsmål om pilegrimsledene.Kan statsråden redegjøre for hvilken historisk dokumentasjon som foreligger for at Hadelandsleden opprinnelig ble brukt som pilegrimsled?
Erik Solheim: Pilegrimsleden på vestsiden av Mjøsa ble, som nevnt i mitt svar til Stortinget av 13. september 2010, godkjent av Riksantikvaren i 1997 som en del av leden mot Nidaros. I forkant av denne godkjennelsen ble det i 1994 etablert et prosjekt ledet av Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning med formål bl.a. å markere pilegrimsleden mot Nidaros. I tilknytning til dette arbeidet ble det etablert en bredt sammensatt referansegruppe med representanter fra Nidaros bispedømme, Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning, Landbruksdepartementet, Vegdirektoratet, Norsk Skogeierforbund, Norges Bondelag, Norges bonde- og småbrukarlag, Landslaget for lokalhistorie, fylkesmenn og fylkeskommuner. På lokalt nivå ble kommunale etater, frivillige organisasjoner, lokalhistorikere og grunneiere trukket med i arbeidet. Prosjektarbeidet ledet frem til at strekningen på vestsiden av Mjøsa over Hadeland ble godkjent som en del av pilegrimsleden til Nidaros. Fra sentralt nivå har det vært viktig å stille krav til den historiske dokumentasjonen og at kultur- og naturverdiene blir ivaretatt på en god måte. Kriteriene for å godkjenne en gammel ferdselsveg som pilegrimsled er bl.a. at det kan knyttes pilegrimstradisjoner til strekningen. Etter tradisjonen vokste Olav den Hellige opp på Ringerike og med en viss sannsynlighet kan derfor Olavs fødested knyttes til denne del av leden. Det ble vurdert som svært viktig å knytte leden til hans liv gjennom stedene der han vokste opp. Det var også mange spor etter gamle vegfar på denne strekningen.