Grunngiving

Jeg viser til en sak som var omtalt i Fredrikstad Blad og på NRK Østfold 13. og 14. september. Barna har vært i familiefosterhjemmet som i utgangspunktet var tenkt som en midlertidig ordning i 1 år nå. Det å finne et egnet fosterhjem har i følge barnevernet tatt lenger tid enn forventet, og i mellomtiden har barna har slått seg til ro og blitt trygge der de er. I løpet av året har både fosterforeldrene og moren sett at barna stortrives, og at den midlertidige ordningen fungerer så bra at de ikke ønsker å flytte barna til et nytt fosterhjem. Barna går i barnehage har mange familietilknytninger i området, noe som styrker nettverket og gir trygghet. Så lenge situasjonen nå er slik at ungene har det bra hos sin egen familie kan det virke urimelig at saken ikke skal kunne få en ny vurdering. Det viktigste er ikke å gjennomføre en planlagt overflytting, men å se på muligheter for at barna kan slippe å flytte til fremmede. Målsetningen på sikt bør være å tilbakeføre barna til moren som for tiden er til behandling. Barnevernet har avvist klagen fra moren da de ikke ser på denne saken som en overflytting, men som gjennomføring av opprinnelig vedtak.
Dette brukes som begrunnelse for at klagen ikke skal behandles av Fylkesnemda. For barna er dette en flytting hvor de blir tatt bort fra et trygt hjem og alle de er glad i, og det formelle i saken har for dem ingen betydning. For disse små barna vil et nytt fosterhjem bli deres 3.dje hjem, og det finnes ingen garanti for hvor lenge de skal bli der heller. Slik jeg ser det virker det urimelig at ikke moren skal få fremlegge sin klage til Fylkesnemda, og at dagens situasjon legges til grunn for avgjørelsen når saken blir behandlet.