Skriftleg spørsmål fra Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1791 (2009-2010)
Innlevert: 28.09.2010
Sendt: 29.09.2010
Svart på: 07.10.2010 av forsvarsminister Grete Faremo

Ingebjørg Amanda Godskesen (Uav)

Spørsmål

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP): Heimevernet pålegges å kutte 23 stillinger, og de ansatte i Innsatsstyrke Varg skal flyttes fra Kr. sand til Stavanger. Når de fast ansatte flyttes, vil man slutte å leie plass i Agder til kritisk utstyr som sambandsmateriell, tennstempler, ammunisjon mm. Kristiansand havn er som kjent en av de viktigste innførselsrutene for narkotika til Norge. Når noe skjer vil det da ta tid å frakte HV-utstyr til Kristiansand.
Hvordan mener statsråden at beredskapsnivået i Agder vil bli påvirket av denne beslutning?

Grunngiving

Heimevernet har lange historiske røtter, helt tilbake til leidangen (som er før vikingtiden). Denne stod på to lokale føtter, organisering av en vakt/beredskap og lokale innbyggere som tjenestegjorde. Når vil nå man altså fjerne den siste rest av lokal ledelse for Agder, selv etter løfte fra i fjor med nedleggelsen av Distriktskommandoen HV07. Det ble da sagt at dette ikke ville få konsekvenser for styrkeproduksjon, øving og lokal tilstedeværelse. De 6 faste ansatte skulle jobbe ut fra Kjevik og etter 2 år skulle dette evalueres, for å se om dette også kunne være en måte å gjøre dette andre steder.
Hvorfor Varg skal nedlegges er vanskelig å forstå. Hvis man skal se på muligheter for besparelser for HV så finnes det mange muligheter for dette. Ett kunne vært å legge distriktsstab til Evjemoen. Dette med nærhet til et fantastisk øve- og skytefelt. Videre kunne HV-skolen også flyttes hit, med de besparelser dette vil kunne gi.
Man kan kanskje flytte Varg ut fra Kjevik og sette de på Evjemoen, men i det øyeblikket de ikke lenger er i landsdelen, vil nok leie av plass opphøre. Med det vil også leie av plass til kritisk utstyr (samband, tennstempler, amo, og lagsvåpen) forsvinne.
Hvilke signaler sender dette til Agders 250 000 innbyggere ved en slik nedbemanning. Man kan jo undres over om det ikke er så viktig at egdene blir beskyttet på samme måte som resten av Norges befolkningen.
Vi vet at Kr. sand havn er en av de største innførselsrutene for narkotika til Norge, og vi vet at terrorisme bruker de samme kanalene. Jeg tror ikke at Agder blir spart for mer terror enn hvilken som helst annen del av Norge. Man kan derfor lure på hva som kan skje, ved en eventuell nedleggelse av Varg.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Gjennom gjeldende langtidsplan for Forsvaret vil regjeringen videreføre en utvikling med utgangspunkt i de overordnede forsvarspolitiske hovedprioriteringer som det har vært bred enighet om på Stortinget, og de prioriteringer som er lagt til grunn i regjeringens politiske plattform.
Som en del av arbeidet for å nå hovedmålene i langtidsplanen og for å balansere de ulike personellrammene på en mest mulig fornuftig måte, har forsvarssjefen vurdert en rekke tiltak. Et av disse er en omorganisering av enkelte innsatsstyrker i Heimevernet. Etter en helhetsvurdering har forsvarssjefen besluttet at staben i innsatsstyrke Varg skal legges ned.
Jeg vil poengtere at det fortsatt vil være innsatsstyrker som er rekruttert fra Agder-fylkene. Personellet fra innsatsstyrke Varg vil bli integrert i innsatsstyrke Osprey slik at den samlede operative kapasiteten bevares. Heimevernets beredskapsnivå i Agder vil således ikke bli påvirket av beslutningen. Ut fra operative, ressursmessige og praktiske forhold vil treningen også i fremtiden foregå lokalt og materiell vil fortsatt bli lagret i området Kristiansand. Evjemoen vil, som et regionalt felt, være sentral i denne virksomheten.
Jeg setter pris på engasjementet for Forsvarets struktur og utvikling. Det er viktig for at vi sammen skal kunne legge til rette for best mulig utnyttelse av de ressurser som stilles til disposisjon for forsvarssektoren. Først da kan vi forvente å oppnå en best mulig effekt i utøvelsen av de oppgaver som Forsvaret skal løse alene eller i samarbeid med det sivile samfunn.
Jeg håper at den praktiske tilretteleggingen vedrørende HV-08 sin innsatsstyrke vil bidra til at personellet opprettholder sitt samfunnsengasjement og finner at tjenesten som innsatsstyrkesoldater i Agder-fylkene er interessant og viktig også i fremtiden.